Krav om skjevdeling begrunnet i nedbetaling av lån på felles bolig

Høyesteretts dom 30.05.2008, HR-2008-00958-A, (sak nr. 2008/7), sivil sak, anke
ekteskapsloven § 59 første ledd
A (advokat Øyvind Sletten) mot B (advokat Halvor Storskogen)

Dommere: Tønder, Tjomsland, Skoghøy, Indreberg, Gjølstad

Saken gjaldt krav om skjevdeling begrunnet i nedbetaling av lån på felles bolig med midler gitt som gave fra den ene ektefelles foreldre, jf. ekteskapsloven § 59 første ledd.

B og A kjøpte i 1991, mens de var samboere, en boligeiendom som i sin helhet var lånefinansiert. Etter inngåelse av ekteskap mottok B i 1993 som gave fra sine foreldre 400 000 kroner i kontanter. Pengen brukte hun til nedbetaling på boliglånet.

Noen år senere fikk hun en hyttetomt. Til oppføring av hytta, tok ekteparet opp et lån på 300 000 kroner i As navn. Hytta ble for øvrig reist med en betydelig innsats fra As side, særlig i form av arbeid, men også i noen grad ved betaling av regninger. Også Bs familie dekket en god del regninger. B fikk dessuten et større beløp til oppussing av huset. I 2000 mottok hun arv etter sin far, som hun benyttet til å dekke lånet på hytta.

I 2002 inngikk partene ektepakt om delvis særeie, hvorav blant annet hytta skulle være Bs særeie. Partene ble separert i 2004.

A hevdet at ektepakten måtte fortolkes slik at B ga avkall på retten til skjevdeling for gaven fra 1993. Han mente hytta var et fellesprosjekt, og at det lå en forutsetning for hans avkall på likedeling at Bs rett til skjevdeling bortfalt. B bestred dette og mente dessuten at hun hadde krav på skjevdeling av avkastningen i form av en forholdsmessig andel av økningen i eiendommens markedsverdi.

Både tingretten og lagmannsretten ga B medhold i at skjevdelingskravet var i behold. Tingretten ga henne også medhold i avkastningskravet, mens lagmannsretten ga henne delvis medhold.

Heller ikke Høyesterett fant at ektepakten kunne tolkes slik at B hadde gitt avkall på sin skjevdelingsrett. Uttalt at et slikt avkall måtte gå klart fram av ektepakten eller bygge på klare holdepunkter. Kravet til klarhet var ikke oppfylt. Skjevdeling basert på nedbetaling av gjeld ga ikke grunnlag for å inkludere en avkastning i form av verdistigning på eiendommen, da det ikke var årsakssammenheng mellom gjeldsnedbetalingen og verdistigningen. Derimot måtte gavebeløpet justeres for nedgangen i pengeverdien (inflasjonen).

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen