Spørsmål i strid med EMK artikkel 6 nr. 1

Høyesteretts kjennelse 15.02.2008, HR-2008-00311-A, (sak nr. 2007/1326), sivil sak, kjæremål
A og B (advokat Jakob Chr. Christensen) mot staten v/Hordaland skattefutkontor (advokat Erlend Haaskjold)

Dommere: Matningsdal, Indreberg, Skoghøy, Stang Lund, Lund

Saken gjaldt spørsmål om det var i strid med EMK artikkel 6 nr. 1 ikke å avholde muntlige forhandlinger i en klagesak over utlegg i en bankkonto hvor det ble anført at kontoen tilhørte saksøktes far.

I forbindelse med bokettersyn i november 2004 hos A, som siden 2001 har hatt oppdrag med linjerydding for Telenor, ble det avdekket at han ikke hadde ført regnskaper for virksomheten, gjort seg skyldig i skatteunndragelse mv. Etter bokettersynet er han samlet pålagt å betale staten i overkant av fire millioner kroner.

Til sikring av kravet ble det tatt arrest i to bankkonti. Den ene kontoen har et innestående på i overkant av tre millioner kroner. Kontohaver er A’ far, B, men Bergen byfogdembete kom likevel til at A er den reelle eieren. Det er senere tatt utlegg i kontoen.

A og B har påklaget utlegget med påstand om at kontoen tilhører B. Deres innsigelse førte ikke fram verken i tingretten eller lagmannsretten. Både tingretten og lagmannsretten avslo en begjæring om å avholde muntlige forhandlinger i saken. Deres kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble overført til behandling i Høyesterett hvor saken ble behandlet i sammenheng med sak nr. 2007/1284.

Høyesterett kom til at selv om behandlingen av skattesaker ikke er ”borgerlige rettigheter og plikter”, var artikkel 6 nr. 1 likevel anvendelig i denne saken hvor spørsmålet var om det var tatt utlegg i en konto som tilhører tredjemann.

Utgangspunktet er da at de kjærende parter har krav på muntlige forhandlinger. Ved den konkrete vurderingen ble det tatt utgangspunkt i de rettslige kriteriene som var utdypet i sak nr. 2007/1284. Men i motsetning til i sak nr. 2007/1284 kom Høyesterett til at det ikke var i strid med artikkel 6 nr. 1 at det ikke var avholdt muntlige forhandlinger i lagmannsretten. Det ble vist til at de kjærende parter hadde møtt og forklart seg for byfogdembetet ved behandlingen av arresten. Byfogdembetets kjennelse var grundig og inneholdt opplysninger om hva som var forklart. Da de materielle spørsmål var de samme i arrest- og utleggssaken, var det i realiteten tale om samme prosess slik at det måtte foretas en samlet vurdering av om de kjærende parter hadde fått en rettferdig behandling av sin sak. Det ble særlig fremhevet at bevisbedømmelsen måtte baseres på objektivt konstaterbare forhold hvor de kjærende parters troverdighet hadde underordnet interesse. Videre ble det fremhevet av de kjærende parter verken for tingretten eller lagmannsretten hadde fremhevet nye relevante omstendigheter som det var viktig for dem å forklare seg om.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen