Spørsmål om et krav etter aksjeloven er å anse som ett og samme krav

Høyesteretts dom og kjennelse 10.06.2008, HR-2008-01031-A, (sak nr. 2008/125), sivil sak, anke og (sak nr. 2008/124), sivil sak, kjæremål
Aksjeloven § 17-1 og § 10-9 jf. § 2-19
Finance Credit AS, dets konkursbo (advokat Anne Chatrine Røed) mot Erling Ulven Borg (advokat Eivind Bjøralt)

Dommere: Gussgard, Skoghøy, Utgård, Kaasen, Gjølstad

Spørsmål om et krav etter aksjeloven § 10-9 jf. § 2-19 er å anse som ett og samme krav som et tilsvarende krav etter lovens § 17-1, og om foreldelse av krav etter § 17-1 første ledd fra et selskaps konkursbo mot et tidligere styremedlem.

Finance Credit AS (FC) var et datterselskap under Finance Credit Norge ASA. FC gikk konkurs 20. desember 2002. Boet gikk til søksmål mot et tidligere styremedlem i FC, Erling Ulven Borg, med krav om erstatning oppad begrenset til kr 50 millioner. Grunnlaget var både culpaansvaret etter aksjeloven § 17-1 første ledd og det objektive ansvaret for innbetaling av aksjekapital etter § 10-9 annet ledd jf. § 2-19.

Tingretten fant at kravet var foreldet, og Borg ble frifunnet. Boet anket.

For tingretten ble krav etter § 2-19 frafalt, men for lagmannsretten ble det fremmet på nytt. Borg hevdet at dette var et nytt krav, som ikke kunne forfølges for lagmannsretten. Lagmannsretten var enig i det og avviste kravet. Tingrettens frifinnelsesdom ble stadfestet.

Boet påkjærte avvisningskjennelsen og anket over dommen. Det ble besluttet at kjæremålssaken skulle avgjøres av Høyesterett, og kjæremålet og ankesaken ble behandlet under ett.

I kjæremålssaken kom retten til at erstatningskrav etter § 17-1 første ledd var samme krav som krav på objektivt grunnlag etter § 10-9 annet ledd jf. § 1-19, og lagmannsrettens kjennelse ble opphevet.

Hovedspørsmålet i ankesaken var om konkursboet hadde et selvstendig krav mot Borg, slik at foreldelsesspørsmålet ble regulert av foreldelsesloven § 9, eller om kravet var avledet av selskapets krav mot ham, med foreldelse etter lovens § 3 jf. § 2. Boet bygget sin anførsel om et selvstendig krav etter § 17-1 hovedsakelig på Sedaldommen, Rt. 2007 side 220. I en situasjon der interessefellesskap hindret at selskapets interesser ble ivaretatt, ble boets krav i den saken mot revisor etter aksjeloven § 2-19 ansett som et selvstendig krav.

Høyesteretts flertall – fire dommere – kom til at selv om situasjonen også i FC var slik at interessefellesskapet hindret at selskapets interesser ble ivaretatt, var det så store forskjeller mellom krav etter § 17-1 og krav etter § 2-19 at spørsmålet om et selvstendig krav for boet måtte overlates til lovgiver. Heller ikke boets subsidiære anførsler førte fram.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen