Ullevål Universitetssykehus plikt til betaling for behandling og pleie

Høyesterett dom 18.09.2008, HR-2008-01592-A, (sak nr. 2008/514), sivil sak, anke over dom
HNS Eiendom AS (advokat Frithjof Herlofsen) mot Ullevål Universitetssykehus HF (advokat Kjetil Hardeng)

Dommere: Oftedal Broch, Bruzelius, Indreberg, Endresen, Gjølstad

Saken gjaldt om Ullevål Universitetssykehus pliktet å betale det private behandlingssenteret Små Enheter for behandling og pleie av en ung gutt etter at sykehuset hadde sagt opp avtalen om pleie og behandling, men der behandlingsopplegget fortsatte. Under saken har Små Enheter overdratt kravet til HNS Eiendom AS.  

Avtalen gjaldt en gutt, som hadde komplekse psykiske problemer, og som ikke lenger kunne bo hjemme. Små Enheter plasserte ham i et hjem, der far var en meget kompetent spesialsykepleier i psykiatri  og mor en erfaren sykepleier. Han ble fulgt opp av en overlege, spesialist i psykiatri, tilknyttet Små Enheter.  

Ansvarsforholdene etter avtalen var noe uklare mht hvilke institusjoner som på det offentliges side var parter. Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Oslo HF v/ BUP Tøyen underskrev avtalen. Betalingen for plasseringen var fordelt med 75 % på BUP Oslo og 25 % på Bydel Bjerke. BUP Oslo ble senere en del av Ullevål Sykehus. På møte 4. juni 2003 mellom BUP Oslo, BUP Tøyen og Bydel Bjerke ble det enighet om at ansvaret for gutten lå hos det psykiske helsevern. Overensstemmende med dette dekket BUP, senere Ullevål Sykehus, kostnadene etter avtalen fullt ut.  

Avtalen hadde en oppsigelsesklausul med en måneds oppsigelsestid. Den 8. juni 2004 sa Ullevål Sykehus opp avtalen. Oppsigelsen var begrunnet med at Ullevål ikke hadde hjemmel til å være eneste avtalepart med Små Enheter i en slik sak. Små Enheter fortsatte imidlertid behandlingen og fagpersonell både ved BUP og Små Enheter mente at guttens opphold i omsorgshjemmet måtte fortsette. Etter at avtalen var oppsagt, ble det holdt flere møter mellom BUP/Ullevål og Bydel Bjerke, der økonomi sto sentralt.  

Av et referat fra møte 16. september 2004 synes det å fremgå at Ullevål på ny forpliktet seg etter avtalen. Referatet er senere bestridt. Etter 1. august 2004 betalte ikke Ullevål fakturaer basert på avtalen. Den 16. mars 2005 sa Små Enheter opp avtalen med behandlingshjemmet, og reiste sak om betaling fra 1. august for pleien av gutten.  

For de tidligere retter har saken særlig dreiet seg om møtet 16. september 2004, og hvorvidt Ullevål da på ny forpliktet seg. Både tingretten og lagmannsretten kom til at det ikke forelå grunnlag for slik forpliktelse. Ullevål ble frifunnet i begge instanser.  

Små Enheter anket til Høyesterett. Saken har fått et noe annet tyngdepunkt. De offentlige sider ved avtalen, herunder hensynet til pasienten, er i større grad fremhevet. Som nytt prinsipalt grunnlag er anført at avtalen ikke ensidig kunne avvikles uten at det ble truffet vedtak om hvordan gutten skulle tas hånd om.  

På dette grunnlag vant Små Enheter frem. Slik Høyesterett så det, innebar avtalen at spesialisthelsetjenesten ved BUP Tøyen, senere Ullevål, iverksatte et behandlingsopplegg for gutten med overlegen i psykiatri ved Små Enheter som øverste faglige ansvarlige. På denne bakgrunn var det nokså åpenbart at en ensidig oppsigelse av avtalen ikke kunne gjennomføres, dersom dette skulle innebære at ansvaret for guttens behandling samtidig bortfalt uten noen bestemmelse om hva som skulle skje med ham. Dette syn ble ytterligere underbygget ved at fagfolkene var enige om at gutten burde fortsette å være i behandlingshjemmet, som han hadde hatt stor nytte av.  

Høyesterett pekte også på at dersom det var Ullevåls mening at oppsigelsen avsluttet behandlingen, ville dette representere et klart brudd på guttens rettigheter etter pasientrettighetslovens kapittel 3 om rett til medvirkning og informasjon. Ullevål hadde ikke sendt kopi av sin oppsigelse verken til gutten eller hans mor eller underrettet dem på annen måte.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen