Spørsmål om habilitet for ni høyesterettsdommere i storkammersak

Høyesteretts kjennelse 31.10.2008, HR-2008-01894-S,
(sak nr. 2008/1265), straffesak anke over beslutning
A (advokat Steinar Thomassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
(sak nr. 2008/1360), straffesak, anke over beslutning
B (advokat Monica Gjerde Sperre) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
(sak nr. 2008/1394), straffesak, anke over beslutning
C (advokat John Christian Elden og advokat Anders C. S. Ryssdal) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Dommere: Tønder, Utgård, Stang Lund, Gjølstad, Tjomsland, Skoghøy, Schei

Saken gjaldt spørsmål om inhabilitet for ni høyesterettsdommere i storkammersak. Storkammersaken gjelder spørsmål om ordningen med ankenektelse uten begrunnelse ved anke til lagmannsretten er i strid med menneskerettighetskonvensjoner. Saken er foranlediget av FNs Menneskerettighetskomités avgjørelse i den såkalte Restauratørsaken.

Inhabilitetsinnsigelsene var reist av forsvarerne mot dommerne Gussgard, Coward, Oftedal Broch, Flock, Matningsdal, Stabel, Øie, Indreberg og Bårdsen. For samtlige var det vist til domstolloven § 108. Påtalemyndigheten bestred at det forelå inhabilitet for noen av dommerne.

Høyesterett sluttet seg til den beslutningen justitiarius traff i forbindelse med trekkingen av dommere  i saken, om at dommer Coward, som samboer med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, var inhabil. I avgjørelsen var det vist til at Regjeringsadvokaten hadde opptrådt som representant for den norske stat for Menneskerettighetskomiteen i Restauratørsaken – en sak som vil stå sentralt i storkammersaken.

Dommerne Flock, Matningsdal, Stabel og Bårdsen ble påstått inhabile som følge av at de som tidligere lagdommere, hadde praktisert reglene om ankenektelse og dermed akseptert at reglene ikke var konvensjonsstridige. Som særlig grunn ble det også argumentert med at disse dommerne hadde innsikt i ordningen med interne merknader som utarbeides i forbindelse med ankenektelse, og som ikke forelegges partene – en innsikt som det ble hevdet kunne påvirke deres holdning. Høyesterett uttalte at det her var spørsmål om å revidere en fast rettsoppfatning. En dommer som i tidligere saker har lagt til grunn en rettsoppfatning, vil ikke være inhabil til å delta i en sak der samme rettsspørsmål oppstår. Det var heller ikke forhold ved arbeidsformen i silingssaker for lagmannsretten som tilsa at disse dommerne var inhabile.

For dommerne Gussgard, Oftedal Broch og Matningsdal var inhabilitetsinnsigelsen begrunnet med at de som dommere i Høyesteretts kjæremålsutvalg, hadde forkastet kjæremålet over lagmannsrettens beslutning om ankenektelse i Restauratørsaken og dermed akseptert den avgjørelsen som Menneskerettighetskomiteen fant konvensjonsstridig. Heller ikke disse ble funnet inhabile, idet spørsmålet i saken for disse, som for rettens øvrige dommere, er om den rettsoppfatningen man tidligere har lagt til grunn, er holdbar.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen