Straffutmåling for alvorlig narkotikakriminalitet

Høyesteretts dom 19.08.2008, HR-2008-01415-A, (sak nr. 2008/827), straffesak, anke
Straffeloven § 162
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kristian Nicolaisen)

Dommere: Endresen, Utgård, Tønder, Bårdsen, Schei

A ble i 2005 dømt til fengsel i 8 år for overtredelse av straffeloven § 162 første  ledd jf. tredje ledd første punktum samt straffeloven § 60 a. Han ble funnet å ha hatt befatning med 160 kg amfetamin og 250 kilo hasjisj. Lagmannsretten fant at det riktige utgangspunkt for  straffutmålingen var 14 år. Ved straffutmålingen måtte det imidlertid tillegges vesentlig vekt at A hadde avgitt en uforbeholden tilståelse og hadde bidradd på avgjørende måte i oppklaringen av saken for medtiltalt. Han var som et resultat av dette blitt utsatt for alvorlige trusler.

Ved lagmannsrettens dom ble den antatte hovedmann, B, dømt til fengsel i 18 år.

De to domfelte anket til Høyesterett. B anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. A anket bare over straffutmålingen. Bs anke ble tillatt fremmet blant annet for så vidt straffeloven § 60 a var funnet anvendelig. For A ble anken ikke tillatt fremmet.

Ved Høyesteretts senere behandling av Bs anke, ble deler av lagmannsrettens dom opphevet, og straffen ble satt til fengsel i 15 år. Domfellelsen for overtredelse av § 60 a ble opphevet da lagmannsretten uriktig hadde behandlet dette som en del av straffespørsmålet.

As forsvarer tok deretter opp spørsmålet om anvendelsen av § 60 a i forhold til sin klient. Han ble da gitt grunn til å tro at påtalemyndigheten ville anke til gunst for A. Som følge av at statsadvokaten mente domfellelsen etter § 60 a var uriktig, ble det ikke gitt fullbyrdelsesordre. På tross av flere purringer fra forsvarerens side skjedde det ikke noe ytterligere i saken før riksadvokaten i 2008 besluttet at det ikke skulle ankes til gunst for domfelte. Etter begjæring fra domfelte omgjorde da Høyesteretts ankeutvalg den tidligere beslutning om å ikke tillate anken fremmet.

Ved Høyesteretts dom ble domfellelsen for § 60 a opphevet også for As vedkommende. Det ble ansett å være en saksbehandlingsfeil at A ikke var blitt veiledet om at han også måtte anke over skyldspørsmålet når han opprettholdt innsigelsene mot anvendelsen av § 60 a, og domfellelsen ble opphevet utenom anken.

Primært som følge av at den endelige avklaring av saken trakk ut i ytterligere 2 ½ år etter lagmannsrettens dom, men også som et resultat av opphevelsen av domfellelsen etter § 60 a, ble straffen ytterligere nedsatt til fengsel i 6 år.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen