Spørsmål om totalentreprenørs krav på dekning av merutgifter er tapt på grunn av for sent varsel

Høyesteretts dom, 13.02.2009, HR-2009-00375-A, (sak nr. 2008/1634), sivil sak, anke over dom

Stryn Energi AS (advokat Johnny Johansen) mot NCC Construction AS (advokat Nils-Henrik Pettersson)

 

Dommere: Øie, Coward, Stabel, Falkanger, Lund

Saken gjelder spørsmålet om en totalentreprenørs krav på dekning av merutgifter som følge av at byggherren har gitt uriktige opplysninger, er tapt på grunn av for sent varsel.

Etter anbudskonkurranse inngikk Stryn Energi og NCC Construction (NCC) kontrakt om totalentreprise for utbygging av Innvik kraftverk. Blant annet skulle det bygges en dam for oppsamling av vann i elven Storelva. Under arbeidet med damanlegget viste det seg at fast fjell lå lavere enn det Stryn Energi hadde opplyst i anbudsinnbydelsen og kontrakten. Dette medførte betydelige merutgifter for NCC. Den 17. november 2005 varslet NCC Stryn Energi om at selskapet ville kreve tilleggsvederlag. Stryn Energi bestred kravet.

Tingretten kom til at Stryn Energi hadde gitt uriktige opplysninger om grunnforholdene, og at energiverket hadde risikoen for disse opplysningene. Retten fant imidlertid at kravet var tapt fordi NCC hadde varslet om kravet for sent. Tingretten la til grunn at varslingsbestemmelsene i NS 3431 punkt 26.2, jf. punkt 22.5 kom til anvendelse, slik at varslingsfristen var 24 timer, jf. kontraktens punkt 2.2.

Også lagmannsretten kom til at Stryn Energi hadde gitt uriktige opplysninger til NCC som energiverket måtte ha risikoen for. Men i motsetning til tingretten fant lagmannsretten at NCC hadde varslet innen fristen. Etter lagmannsrettens syn gjaldt varslingsregelen i NS 3431 punkt 8.5, slik at varsel måtte gis ”uten ugrunnet opphold”. Lagmannsretten la til grunn at varslingsfristen begynte å løpe 16. november 2005. Varsel ble gitt dagen etter.

Stryn Energi AS anket til Høyesterett over rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Anken gjaldt kun spørsmålet om tilleggskravet ble varslet i tide. Høyesterett kom til samme resultat som lagmannsretten og forkastet anken.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen