Bosted, foreldreansvar og samvær for partenes datter.

Høyesteretts dom, 18.02.2010, HR-2010-00304-A, (sak nr. 2009/1628), sivil sak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Synnøve Slaatsveen)

Dommere: Webster, Indreberg, Bruzelius, Stabel, Coward

Saken gjelder bosted, foreldreansvar og samvær for partenes 7 ½ år gamle datter.

Mor ble gravid mens hun og far var kjærester. Da datteren ble født, var forholdet slutt. Ettersom barnet ble eldre, ønsket far samvær. De første årene hadde faren noe dagsamvær med datteren, i tråd med samværsavtalene partene hadde inngått. På ett tidspunkt skar ordningen seg, og far gikk til søksmål for å få fastsatt samvær. Mor hadde fattet mistanke om at datteren hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra fars side, og anmeldte ham til politiet. Politiet etterforsket saken og konkluderte med at det ikke var bevist noe straffbart forhold.

Lagmannsretten fant, ut fra hensynet til mest mulig samlet foreldrekontakt, at piken burde bo hos sin far og ha samvær med moren.

Moren anket til Høyesterett som – i tråd med de sakkyndiges anbefaling – kom til at barnet skulle bli boende hos moren. Datteren, som var en sårbar pike, hadde bodd hos moren hele sitt liv, og hadde tilknytning til skole, familie og venner på morens bosted. Faren hadde datteren et utrygt forhold til. I en slik situasjon tilsa hensynet til barnets beste at momentet om mest mulig samlet foreldrekontakt måtte vike.

Mor fikk også beholde foreldreansvaret alene.

Det ble fastsatt samvær for faren, fordi dette ble antatt å være til datterens beste på lengre sikt. Samværet skal skje med en trygghetsperson til stede, og det ble da ikke ansett å foreligge noen eventuell risiko for overgrep mot datteren.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen