Forståelsen av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 5 tredje ledd

Høyesteretts dom 08.04.2010, HR-2010-00586-A, (sak nr. 2009/1942), sivil sak, anke over dom

Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ivar Holst) mot A (advokat Svein Drangeid)

 

Dommere: Matheson, Møse, Tjomsland, Endresen, Schei

En arbeidstaker som hadde arbeidet som maler i nærmere 40 år, fikk konstatert KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) etter at han hadde avsluttet et arbeidsforhold og gått over i virksomhet som selvstendig næringsdrivende. Spørsmålet var om han da ”ikke lenger er i arbeid” i § 5 tredje ledds forstand, hvilket er kravet for å være dekket av siste arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Ettersom siste arbeidsgiver ikke hadde tegnet plikt forsikring, var det ikke tvist om at Yrkesskadeforsikringsforeningen eventuelt ville være ansvarlig etter lovens § 7.

Både tingrett og lagmannsrett hadde kommet til at loven måtte forstås slik at forsikringsgiveren til skadelidtes siste arbeidsgiver svarte for kravet. Høyesterett forkastet Yrkesskadeforsikringsforeningens anke over denne tolkningen.

Høyesterett tok utgangspunkt i at verken § 5 tredje ledd eller forarbeidene, løste spørsmålet. Det ble lagt avgjørende vekt på at lovens kjernebestemmelser i §§ 1 og 10 sammenholdt med sentrale motivuttalelser, viser at lovgivers målsetting har vært å etablere en objektiv erstatningsordning for arbeidstakere ved yrkesrelaterte skader og sykdommer. Det er ikke noe ved lovens oppbygning eller systematikk som skulle tilsi at det erstatningsvernet lovgiver har ønsket å gi, går tapt der ansettelsesforholdet opphører og arbeidstakeren etablerer seg som selvstendig næringsdrivende. Høyesterett slo etter dette fast at lovens passus om at arbeidstakeren ”ikke lenger er i arbeid”, må forstås som at vedkommende ikke lenger er i arbeid som arbeidstaker.

Høyesterett presiserte avslutningsvis at yrkesskadeforsikringsloven § 5 er en bestemmelse som regulerer hvilken forsikringsgiver som svarer overfor skadelidte. Dersom man i saken hadde kommet til at forsikringsgiveren ikke svarte for kravet ut fra en tolkning av tredje ledd, ville det ha oppstått et uforsikret tap hos skadelidte som tidligere arbeidstaker. Høyesterett uttalte at Yrkesskadeforsikringsforeningen måtte ha svart for et slikt uforsikret tap etter prinsippet i § 7, og at dette alternative ansvarsbildet ikke var uten interesse for resultatet i saken.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen