Spørsmålet om det var en saksbehandlingsfeil at rettens leder ikke satte rett på ny da lagretten under rådslagningen spurte om å få fremlagt en oversikt over trafikk fra fornærmedes telefon

Høyesteretts dom 22.12.2010, HR-2010-02200-A, (sak nr. 2010/1606), straffesak, anke over dom

A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Olav Helge Thue)

Dommere: Sandberg, Noer, Utgård, Bårdsen, Bruzelius

Saken gjelder spørsmålet om det var en saksbehandlingsfeil at rettens leder ikke satte rett på ny da lagretten under rådslagningen spurte om å få fremlagt en oversikt over trafikk fra fornærmedes telefon, jf. straffeprosessloven §§ 370, 369 og 294, samt straffutmålingen.

Tiltalte var i tingretten og lagmannsretten funnet skyldig i voldtekt av sovende kvinne. Fornærmede og tiltalte hadde vært sammen ute på byen. Fordi fornærmede rundt kl. 0300 ikke klarte å få kontakt med venninnen hun skulle overnatte hos, tok hun imot tiltaltes tilbud om å sove hos ham.

Telefonoversikten viste trafikk til og fra fornærmedes mobiltelefon rundt kl. 0300 den aktuelle natten og ble av forsvareren hevdet å ha betydning for fornærmedes troverdighet. Oppringningene hadde vært gjenstand for grundig bevisførsel i lagmannsretten, og verken forsvarer eller aktor hadde følt behov for å få telefonoversikten fremlagt.

Høyesterett fant at rettens leders svar på lagrettens forespørsel kunne oppfattes som veiledning fra hans side om at lagretten ikke kunne få telefonoversikten fordi den ikke var fremlagt i saken. Slik veiledning kan rettens leder gi. Det var liten grunn til å oppfatte henvendelsen fra lagretten som et ønske om ytterligere bevisførsel rundt telefonoppringningene, ettersom faktum på dette punkt var oversiktlig.

Uansett ville ikke en eventuell saksbehandlingsfeil hatt betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Ikke i noen av de forutgående dommer var det spor av at telefonoversikten skulle være egnet til å skape tvil om fornærmedes troverdighet, og hennes telefonaktivitet hadde vært undergitt grundig bevisførsel.

Den ubetingede delen av straffen på to år ble satt ned fra ni til seks måneder fordi anken til Høyesterett hadde ligget ubehandlet på statsadvokatens kontor i ti måneder. Anken for øvrig ble forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen