Avkortning av selskapets ansvar under en eierskifteforsikring

Høyesteretts dom 28. oktober 2021, HR-2021-2102-A, (sak nr. 21-055691SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

A, Forbrukerrådet (partshjelper) (advokat Erlend Haaskjold) mot AmTrust Europe Limited (advokat Joachim Dahl Wogstad Skjelsbæk)

Dommere: Indreberg, Matheson, Kallerud, Arntzen, Thyness

Saken gjelder forsikringsgivers krav om regress mot en boligselger for utbetaling til kjøper under en eierskifteforsikring. Spørsmålet er om kravet kan forankres i forsikringsavtaleloven § 4-2, jf. § 4-1 om nedsettelse av selskapets ansvar når det er gitt uriktige opplysninger i et egenerklæringsskjema. 

Ved inngåelsen av forsikringsavtalen fylte boligselgeren ut et egenerklæringsskjema der det fremgikk at han ønsket å tegne eierskifteforsikring i det aktuelle forsikringsselskapet. Han svarte «nei» på selskapets spørsmål om han kjenner til om det er «innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler av boligen». Som en konsekvens av dette, besvarte han ikke det neste spørsmålet om «innredningen/utbyggingen [er] godkjent hos bygningsmyndighetene». Selgeren svarte også nei på spørsmålet om han kjente til manglende brukstillatelse eller ferdigattest. Gjennom sin underskrift på egenerklæringen bekreftet han samtidig at opplysningene var gitt «etter beste skjønn». Egenerklæringen er både en del av selgers avtale med kjøperne og av selgerens avtale med forsikringsselskapet. Da det etter overtakelse kom for en dag at et tilbygg til boligeiendommen var oppført uten byggetillatelse, og at det følgelig verken forelå brukstillatelse eller ferdigattest, fremmet kjøperne en rekke mangelskrav direkte mot forsikringsselskapet. Selskapet utbetalte et omforent beløp som det senere krevde tilbake gjennom et regressøksmål mot boligselgeren.

Høyesteretts flertall på fire dommere kom i likhet med de tidligere instanser, til at selskapets regresskrav hadde grunnlag i forsikringsavtaleloven § 4-2, jf. § 4-1 om forsømmelse av forsikringstakerens plikt til å gi korrekte opplysninger om forhold av betydning for selskapets «vurdering av risikoen». Bestemmelsen forutsetter at selgeren «ikke bare er lite å legge … til last». Boligselgerens anke ble følgelig forkastet.

Et mindretall på én dommer mente at denne bestemmelsen ikke kommer til anvendelse. Han begrunnet det med at opplysningene forsikringsselskapet har bedt om, etter sitt innhold ikke kan ha betydning for selskapets vurdering av risikoen det påtar seg. Etter hans mening kunne regresskravet mot selgeren imidlertid forankres i § 4-9 om sikredes fremkalling av forsikringstilfellet. Selgeren hadde i egenerklæringsskjemaet forsettlig gitt uriktige opplysninger til kjøperen av boligen, og han hadde dermed fremkalt det forsikrede mangelsansvaret.

Avgjørelsen har betydning for anvendelsen av avkortningsregelen i forsikringsavtaleloven § 4-2 under eierskifteforsikringer – i dag omtalt som boligselgerforsikringer.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen