Gyldigheten av vedtak om inndragning av fangstoppgjør

Høyesteretts dom 23. november 2021, HR-2021-2275-A, (sak nr. 21-049535SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

Pelagia AS, Sjømat Norge (partshjelper) (advokat Ivar Skauge Strandenes)
mot Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Karen Mellingen)

Dommere: Skoghøy, Matheson, Noer, Thyness, Sæther

Norges Sildesalgslag vedtok som følge av treg omsetning en forskrift om midlertidig stans i fisket og omsetningen av fiskeslaget tobis. I forbudsperioden ble det heller ikke gitt omsetningstillatelser. Et dansk fiskefartøy omsatte likevel sin fangst, og Sildesalgslaget inndro oppgjøret etter fiskesalgslagsloven § 21. Vedtaket om inndragning ble opprettholdt av Nærings- og fiskeridepartementet. Pelagia AS, som hadde ervervet kravet på fangstoppgjør, mente inndragningen var ugyldig fordi den manglet lovhjemmel.

Høyesterett kom til at fiskesalgslagsloven § 13 ikke gir hjemmel til å stanse fiske og omsetning av fangst når uenighet om prisnivået leder til en treg og uoversiktlig omsetningssituasjon. Både lovens ordlyd og forarbeider tilsier at vilkåret i § 13, at tiltak må være «nødvendig av omsyn til avtaket», først er oppfylt dersom fiskemottakene ikke er i stand til å ta unna fangstene som leveres. Det var ikke tilfelle i denne saken. Staten fikk imidlertid medhold i at § 13 gir hjemmel ikke bare til å stanse fisket, men også omsetningen, forutsatt at hensynet til avtaket gjør det nødvendig.

Fiskestoppvedtaket var av den grunn ugyldig, og omsetning i strid med det kunne ikke begrunne inndragning. Heller ikke det forhold at fangsten ble omsatt uten at det var gitt omsetningstillatelse av Sildeslagslaget kunne gi grunnlag for å inndra fangstoppgjøret, ettersom avslaget på omsetningssøknaden bygde på den ugyldige forskriften om fiskestopp.

Vedtaket om inndragning av fangstoppgjøret ble etter dette kjent ugyldig.

Dommen gir veiledning om når fiskesalgslagene kan beslutte fiskestopp etter fiskesalgsloven § 13 og inndra fangstoppgjør etter lovens § 21.

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen