Forhøyet uføretrygd som ung ufør

Høyesteretts dom 23. november 2021, HR-2021-2276-A, (sak nr. 21-049970SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Thue) mot A (advokat Henrik Grønhaug)

Dommere: Indreberg, Matheson, Ringnes, Falch, Steinsvik

Høyesterett kom til at en person med både tarmsykdom, psykisk lidelse og allergier ikke hadde krav på forhøyet uføretrygd etter reglene om «unge uføre». Staten ble derfor frifunnet.

Personen saken gjaldt, hadde fått innvilget 100 % ordinær uføretrygd, men fått avslått kravet om førhøyet minsteytelse for unge uføre. Begrunnelsen var at personens sykdommer ikke var «alvorlig» før fylte 26 år, jf. folketrygdloven § 12-13 tredje ledd. Lagmannsretten hadde kommet til motsatt resultat.

Høyesterett fastslo at det er den medisinske lidelsens alvorlighet som skal bedømmes når det tas stilling til om det foreligger en «alvorlig sykdom». Personens individuelle lave fungeringsnivå er da av mindre betydning. Vilkåret forutsetter videre et nokså stort avvik fra det medisinske minimum som kreves for å få ordinær uføretrygd.

I den konkrete vurderingen fremhevet Høyesterett at de sykdommene personen hadde, var av mildere og lettere grad og relativt vanlige i befolkningen. Hennes lave fungeringsnivå kunne da ikke lede til at alvorlighetsvilkåret var oppfylt.

Høyesterett tok også stilling til personens inntekt før uførhet (IFU). Høyesterett kom til at IFU ikke skulle fastsettes under den hypotese at personen ville ha kvalifisert seg til høytlønnet arbeid dersom hun hadde vært frisk og ikke blitt ufør. Navs fastsettelse av IFU til gjennomsnittsinntekten i hotell- og restaurantbransjen, hvor hun arbeidet før uførheten, ble derfor stående.

Dommen gir veiledning både om vilkårene for å få førhøyet uføretrygd som ung ufør og om fastsettelse av IFU.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen