Jordskifterettene er en problemløser for tvister knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer. De arbeider med saker som behandles etter reglene i jordskifteloven.
Les mer om hvordan du fører en sak i jordskifteretten

Føre en sivil rettssak uten advokat

Det kan være lurt å sette deg godt inn i rettsprosessen, og forberede deg grundig på å legge fram din sak på en oversiktlig måte.

Selv om du sparer utgiftene til egen advokat, må du vanligvis betale motpartens sakskostnader hvis du skulle tape saken. Hvis du går til sak mot noen, men trekker saken underveis, må du vanligvis betale motpartens advokat i tillegg.

Det kan være vanskelig å føre sin egen sak, hvis jussen er komplisert eller bevissituasjonen veldig omfattende. Det kan også være vanskelig å holde hodet kaldt, hvis konflikten involverer sterke følelser. I slike tilfeller kan det vært tilrådelig å bruke advokat.

Vær også oppmerksom på at retten enkelte ganger kan pålegge deg å bruke en advokat.

Les om erstatning av sakskostnader i tvisteloven på lovdata.no

Først til forliksrådet

Hvis du ikke skal bruke advokat, er hovedregelen at Forliksrådet først skal behandle konflikten. Det er forliksråd i alle kommuner. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet. Her kan dere enten komme til enighet om en løsning, eller få saken avgjort med en dom. Denne dommen kan du så bringe inn for tingretten innen én måned.

Les mer om Forliksrådet

Kan du få støtte til advokat?

Det finnes muligheter for å få dekket utgifter til advokat. Har du lav inntekt og formue, kan du søke om fri rettshjelp. Også forsikringer, borettslag og fagforeninger kan tilby rettshjelp. Det gjør også Advokatvakten og noen studentforeninger.

Et annet alternativ er å bringe saken inn for Konfliktrådet, som er gratis. Det kan være en fordel hvis du skal forholde deg til motparten, også etter at konflikten er avgjort. Eksempler på dette er nabokrangel og konflikt på arbeidsplassen.

Se konfliktrådenes nettsted.

Stevning, tilsvar og saksforberedelse

Du går til sak mot noen ved å skrive en stevning som du sender inn eller leverer til tingretten. Tingretten sender stevningen til den du går til sak mot.

Er det du som har mottatt en stevning, må du skrive et tilsvar og sende det inn til tingretten innen en bestemt frist som står i brevet.

Det er også mulig å be domstolen om hjelp til å skrive både stevning og tilsvar. Som regel må du avtale dette på forhånd. Vær klar over at tingretten ikke kan gi deg juridiske råd i saken.

Se skjema for stevning og tilsvar
Regler om stevning og tilsvar på lovdata.no.

Når tilsvaret er sendt til den saksøkte, får begge parter tilbud om å komme til rettsmekling. Begge parter må være enige om å prøve dette.

Dommeren i saken vil prøve å tilrettelegge saksbehandlingen slik at den passer best mulig til det konflikten handler om.

Hvis konflikten dreier seg om penger, og beløpet er under 250 000 kroner, skal saken i utgangspunktet behandles som en småkravsak.

Hvis ikke, vil saken vanligvis behandles en sivil sak med hovedforhandling.

Hvis du skal føre din egen sak, må du gjøre alle de oppgavene som advokatene vanligvis gjør under saksforberedelsen og i rettsmøtene.

Gebyr

I de fleste sakene må man betale gebyr for å få saken behandlet. Noen saker er fritatt for gebyr, blant annet foreldretvister, farskapssaker, visse saker etter husleieloven og stillingsvernssaker reist av arbeidstaker.

Hva skjer i rettsmøtet?

Når saksforberedelsen er ferdig, møter partene normalt til en muntlig hovedforhandling for å presentere saken sin for dommerne.

I sivile saker består retten som regel bare av én dommer, fagdommeren. Noen ganger er det også med to fagkyndige meddommere, hvis det behov for spesiell innsikt på et fagfelt.

Av og til beslutter dommeren å avgjøre saken uten en muntlig hovedforhandling. Da blir dommen basert på partenes skriftlige innlegg.

Dommeren skal veilede begge parter under hovedforhandlingen. Det vil si at hen hjelper til med å klarlegge den rettslige argumentasjonen, og utforme en påstand. Men det er du selv som er ansvarlig for å innhente bevis og føre argumentasjonen.

I starten av rettsmøtet skal du redegjøre for saken, for hvilke rettsregler du mener har betydning i saken og hvilke bevis du vil legge fram. Dette kalles et innledningsforedrag. Du avslutter med å legge ned en påstand, som beskriver det du ønsker resultatet skal bli.

Har du kalt inn vitner til saken, kan alle stille spørsmål til dem. Når du fører din egen sak, er det lurt å forberede spørsmålene på forhånd og unngå lange spørsmål. Du skal ikke diskutere med vitnet, men stille konkrete spørsmål. Du kan også legge fram andre bevis som for eksempel dokumenter eller gjenstander.

Helt til slutt i hovedforhandlingen får du ordet til prosedyre. Her oppsummerer du saken din, hvordan du ser på fakta i saken og hvilken løsning du mener er rettslig riktig.

Dommeren erklærer forhandlingen for avsluttet, og du kan nå levere din sakskostnadsoppgave. Regler for utmåling av sakskostnader på lovdata.no.

Vanligvis kommer dommen innen to uker. Da har du 1 måned på å eventuelt anke den til lagmannsretten.

Les mer om sivil sak med hovedforhandling.