10. Vandel - Helse - Disiplinærreaksjoner - Stabilitet - Forflytninger - Familietilsettinger

Vandel - generelt
Domstolkommisjonen (NOU 1999:19) uttalte på s 179 at ”Et ikke helt presist kvalifikasjonskrav eller ønske gjelder dommernes vandel. Kommisjonen legger til grunn at det har vært stilt visse krav til god vandel, fortrinnsvis knyttet til de regler og normer i samfunnet som er nedfelt i lov og forskrift.” Dette kan også ses som en del av et mer generelt krav til dommers alminnelige skikkethet og kravet til høy etisk standard.

I utredningen om Etiske retningslinjer for dommere, drøftes vandel i et videre perspektiv. Etter Etiske prinsipper for dommeradferd, skal en dommer opptre i samsvar med loven, rettsordenen og god dommerskikk, slik at det fremmes tillit til domstolene (pkt. 1). På samme måten skal en dommer utenfor tjenesten opptre slik at det ikke er egnet til å skade tillit eller respekt til domstolene (pkt. 13). Også ved utnevnelser vil slike forhold bli vurdert og ev. hensyntatt. Sentralt vil for Innstillingsrådet være bl.a. hvordan dette tar seg ut utad og om det gjelder forhold som kan svekke allmennhetens tillit til vedkommende dommer eller domstolen generelt. 

Strafferettslig rulleblad
Utgangspunktet for Innstillingsrådet er at straffbare forhold utelukker utnevnelse  som dommer, dersom det ikke finnes grunn til å gjøre unntak. Forhold som er avgjort med forenklet forelegg eller påtaleunnlatelse vil normalt være av så lite alvorlig karakter at det som utgangspunkt ikke hindrer utnevnelse; unntak kan gjelde ved gjentakelser. Det samme gjelder en del forhold som avgjøres med bot ved alminnelig forelegg. Når det gjelder forhold avgjort med dom, vil det konkrete straffbare forholds alvorlighet (art, strafferamme, utmålt straff), tidsforløpet siden den straffbare handling og gjerningsmannens alder på gjerningstidspunktet, være relevante momenter. Lovbrudd begått før fylte 18 år, eller mer enn 15 år før utnevnelse, tillegges mindre vekt. For øvrig har Innstillingsrådet ikke funnet det mulig å utarbeide mer konsise regler. Men rådet vil løpende vurdere tidligere praksis slik at relativt like forhold vurderes likt.  

Henlagte saker
Henlagte saker ser Innstillingsrådet i utgangspunktet bort fra. Det gjelder særlig når henleggelsesgrunnen er ”intet straffbart forhold”, men også når saken er henlagt ”etter bevisets stilling”. Det vil i spesielle tilfelle kunne gjøres unntak. 

Opplysninger og dokumentasjon om straffbare forhold
Forut for intervjuet for søkerne tilsendt skjema med bl.a. spørsmål om rulleblad og andre forhold som måtte ha betydning for vurdering av vandel og skikkethet. Det forventes da at søkerne gir korrekte opplysninger. For de som innstilles, innhentes utvidet politiattest. Skulle det her fremkomme forhold av vesentlig betydning, som ikke er oppgitt i skjemaet, vil det i seg selv i noen tilfelle kunne reise tvil om søkerens vurderingsevne og skikkethet til dommerstilling. I ett tilfelle fikk dette innvirkning på den videre behandling av saken i Justisdepartementet. 

Vandelsvurderinger for allerede utnevnte dommere som søker ny stilling
Det er ikke noe fast praksis i DA for registrering og vurdering av straffereaksjoner mot allerede utnevnte dommere. Og sannsynligvis krever Innstillingsrådet et renere rulleblad i forbindelse med utnevnelse av dommer, enn hva som kan føre til at en dommer eventuelt får avskjed. I så tilfelle kan oppstå spørsmålet hvilke krav til rullebladet som skal settes til en allerede utnevnt dommer som søker ny dommerstilling. Til nå har denne problemstilling ikke vært reist for Innstillingsrådet.

Reaksjoner fra Tilsynsutvalget eller advokatenes disiplinærorganer
I skjemaet som søkerne får oversendt forut for intervjuet, spørres det også om søker har vært innklaget til noe disiplinærorgan/noen disiplinærmyndighet. Dersom søker allerede er dommer, og vedkommende har hatt sak til behandling i Tilsynsutvalget for dommere og fått kritikk eller advarsel, gjør også DA Innstillingsrådet oppmerksom på dette. Søker vil under intervjuet bli bedt om å redegjøre nærmere for eventuelle disiplinærreaksjoner. Innstillingsrådet gjør deretter en vurdering av saken.

Vederheftighet
M.h.t. økonomiske forhold, bes søkerne i skjemaet som de får oversendt forut for intervjuet, også om å bekrefte vederheftighet (solvens), jfr. domstollovens § 53. Det har ikke vært ansett nødvendig med dokumentasjon, hvis ikke særlige forhold skulle tilsi det.

Helse og funksjonshemminger
Arbeidsmiljølovens § 9-3 setter forbud mot å be søkere gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendig for utførelse av de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen, eller på annen måte innhente slike opplysninger. I Ot. prp. 49 (2004-2005) s. 148 sies:

”Det ligger i kravet om nødvendighet at det kun er de strengt saklige formål som kan ivaretas. Samtidig er det etter departementets oppfatning viktig at skjønnstemaet gis en så romslig fortolkning at arbeidsgivers legitime behov blir ivaretatt. Det betyr at arbeidsgiver ikke bare må kunne spørre om arbeidssøker er i stand til å greie fysiske oppgaver som stillingen innebærer. Arbeidsgiver må for eksempel også kunne stille spørsmål om forhold som vil kunne ha betydning for å tilpasse arbeidsmiljøet og lignende, herunder om arbeidstaker lider av en sykdom som er uforenlig med den aktuelle stilling. Det skal imidlertid ikke være tillatt å stille generelle spørsmål om risiko for fremtidige sykdommer og helseproblemer.” 

Arbeidsmiljølovens § 13-1, jfr. diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 54, setter forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Og etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens §§ 26 er det plikt til individuell tilrettelegging. 

Søkerne spørres under intervjuet om det er noe spesielt å opplyse vedr helsemessige forhold av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene, samt om bruk av rusmidler ligger innenfor normale variasjoner. Skulle det foreligge særlige forhold innenfor disse områdene, er det DA som utreder saken for Innstillingsrådet.

Stabilitet
Av hensyn til stabilitet i domstolene forventer Innstillingsrådet at en utnevnt dommer blir minst 2-3 år i embetet før vedkommende søker nye dommerstillinger. Det ses likevel hen til om vektige hensyn taler for å gjøre unntak fra dette. Utnevnte dommere vurderes uansett på linje med andre søkere til nye stillinger og det gjøres en samlet vurdering av hver søker til hver dommerstilling.

Forflytning m.v.
Det kan oppstå problemer av personlig, kollegial eller annen art, som reiser spørsmålet om muligheten for å flytte over til en annen domstol. Det kan være et ønske fra en dommer, en domstolleder eller begge. Dette er i utgangspunktet et spørsmål som ligger utenfor Innstillingsrådets funksjonsområde, men en eventuell utnevning til nytt embete ville involvere Innstillingsrådet. Spørsmålet er utredet av DA, og DA konkluderer med at det ikke er adgang til omplassering eller forflytning av utnevnte dommere mellom domstolene. Problemstillingen er derved uaktuell for Innstillingsrådet. Eventuelle forflytninger må skje ved at vedkommende dommer på fritt grunnlag vurderes i forhold til andre søkere til ledige stillinger. Problemene må for øvrig løses i den aktuelle domstol, og eventuelt med bistand fra DA. Det kan dog være aktuelt i enkelte tilfelle med korttidskonstitusjon (inntil 6 måneder) i annen domstol. 

Familietilsettinger
Finansdepartementet fastsatte i 1937 retningslinjer i Staten som skulle forhindre at en tjenestemanns nærmeste familiemedlemmer ble tilsatt som vedkommendes underordnede. Reglene ble senere både presisert og modifisert inntil de 18. oktober 1985 ble opphevet helt. Medvirkende var at praksis gjerne virket kjønndiskriminerende; det var som oftest tjenestemannens hustru som ikke fikk stilling. Fraværet av regulering kan etter Innstillingsrådets vurdering ikke forstås som en begrensning i muligheten for å legge vekt på uheldige sider ved familietilsettinger ved dommerutnevnelser. Men det må gjøres saklige vurderinger. I så måte må også forhold av betydning på arbeidsgiversiden - så som bl.a. hensynet til arbeidsmiljøet - kunne vektlegges. Dette vil være mest aktuelt og relevant i mindre domstoler og i direkte over-/underordningsforhold.  Problemstillingen er kjent for Innstillingsrådet, men har aldri fått avgjørende utslag. 

Til toppen