22. Offentlighet


Etter domstollovens § 55 i gjelder offentleglova for dommerutnevninger. Lovforarbeidene finnes i NOU 1999:19 pkt. 7.5.3.4 og i Ot. prp. 44 pkt. 8.9.10. I offentleglova § 25, bestemmes at det kan gjøres unntak for tilsettingssaker, dog ikke for søkerlister. For all øvrig journalføring og dokumenthåndtering til og fra Innstillingsrådet, gjelder loven, som har som formål å sikre at virksomheten er åpen og gjennomsiktig.

Journal
Etter offentleglova § 10 har organet plikt til å føre journal (etter reglene i arkivloven) og journalen kan gjøres tilgjengelig på Internett. Arkivlovens § 2 og offentleglovas § 4 definerer dokument og saksdokument. Dette gjelder også e-post. Hva som skal journalføres fremgår av arkivforskriftens § 2-6 som sier at alle inn- og utgående dokument i utgangspunktet skal journalføres dersom de regnes som saksdokumenter for Innstillingsrådet og har verdi som dokumentasjon. Organinterne dokumenter journalføres så langt organet finner det hensiktsmessig.

Innstillingsrådets journal
Innstillingsrådet har journal som føres av sekretariatet. Svært mye av Innstillingsrådets eksterne og interne kommunikasjon skjer via e-post. I journalen skal føres brev og e-poster mellom Innstillingsrådet og eksterne aktører som søkere, Justisdepartementet og andre, samt domstolleders formelle uttalelse i utnevningssaker, se nærmere under pkt. 26 om dokumenthåndtering.

Søkerlister - lovgrunnlaget
Etter offentleglova § 25, annet ledd, skal organet snarest etter at søknadsfristen er gått ut, sette opp søkerliste med navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune.
Etter domstollovens § 55 i skal den offentlige søkerlisten også inneholde opplysninger om ”utdannelse og praksis i offentlig og privat virksomhet” og på dette punkt går domstolloven lengre enn offentleglova.

Etter offentleglova kan det gjøres unntak dersom en søker ber om det. Det skal uansett fremgå av søkerlisten hvor mange som har søkt og kjønn. Etter § 55 i, er det ikke åpnet for unntak fra å stå på offentlig søkerliste, men det følger av at offentleglova er gitt generell anvendelse, jfr. Ot. prp. 44 s. 194. Domstolkommisjonen ville ikke ha adgang til unntak for å stå på offentlig søkerliste. I Ot. prp. 44 ble det vist til uheldige opplevelser hos søkere dersom unntak ikke kan gjøres. Det sies:

”Ikke minst dyktige og velfungerende advokater vil lett kunne ha en slik opplevelse. Dette er en søkergruppe man i helt særlig grad bør være interessert i å fange oppmerksomheten til. De samme argumenter gjør seg langt på vei gjeldende i forhold til ledere i offentlige og private virksomheter.”   

Søkerlister – Innstillingsrådets praksis
Innstillingsrådet har delegert til sekretariatet å vurdere begjæringer om unntak fra å stå på offentlig søkerliste, i tråd med Innstillingsrådets etablerte praksis. Ved tvil tas spørsmålet opp med Innstillingsrådets leder. Søkerlistene gjøres tilgjengelig på www.domstol.no/Innstillingsradet. Alle søkere som mottar utvidet søkerliste, må respektere de unntak fra offentlighet som sekretariatet har gjort.

Innstillingsrådet åpnet i 2014, etter anmodning fra Høyesterett, for at søkere til to embeter som høyesterettsdommer kunne få unntak fra å stå på offentlig søkerliste. Bakgrunnen for dette var at det ved de forutgående utlysningene hadde vært meget få søkere. Den siste gangen (2013) var det ingen søkere. Så vel Høyesterett selv som Advokatforeningens leder mente at det å åpne for unntak fra å stå på offentlig søkerliste kunne være et viktig virkemiddel for å få svært dyktige og kvalifiserte jurister til å søke. Innstillingsrådet la til grunn at Høyesterett utøver viktig samfunnsmakt, og at tunge hensyn taler for at det bør være offentlig innsyn i alle navnene på søkerlisten. Etter en samlet vurdering, men under tvil og dissens, kom Innstillingsrådet til at det ved den aktuelle utlysning i den spesielle situasjonen som forelå, burde åpnes for unntak. Det ble samtidig presisert at man ved dette ikke hadde tatt stilling til om det også ved fremtidige utlysninger skulle åpnes for unntak. Dette var noe som måtte vurderes senere, bl.a. i lys av erfaringene som ble gjort. Det kom inn 12 søkere, og fem av disse fikk innfridd sitt ønske om unntak fra å stå på offentlig søkerliste. Etter klage fra en journalist stadfestet Justisdepartementet dette. Saken ble deretter brakt inn for Sivilombudsmannen som (sak 2014/1882) bl.a. uttalte:

"På grunn av den klare hovudregelen om offentlegheit og innsynsrett og den særskilde stillinga Høgsterett står i, bør adgangen til å frita søkjarar frå å stå på søkjarlista til Høgsterett berre nyttast i heilt uvanlege tilfelle. Det må kunne påvisast konkret i den einskilde saka at det vil vere til skade for søkjaren om namnet kjem med på den offentlege søkjarlista, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 148. Det skal "mykje" til for at oppmodinga skal takast til følgje, jf. Rettleiar til offentleglova side 152."

Innstillingsrådet har i ettertid evaluert erfaringene fra den nevnte søkerrunden til Høyesterett, og også gjennomgått sin praksis mht. å få unntak fra å stå på offentlig søkerliste til andre dommerembeter. Følgende retningslinjer er nå gjeldende:

  1. Generelt
    a) Anmodning om unntatt offentlighet må fremsettes skriftlig og normalt sammen med innsendelsen av søknaden.
    b) Alle anmodninger om unntatt offentlighet skal vurderes konkret og individuelt for hver enkelt stilling. Ved avslag skal søkeren informeres og gis anledning til å trekke søknaden, før offentlig søkerliste utarbeidet.
  2. Søkerens begrunnelse
    Anmodning om unntatt offentlighet må begrunnes. Det må fremgå og sannsynliggjøres hvilke konkrete ulemper en offentliggjøring kan medføre. Dersom begrunnelsen ikke er tilstrekkelig, skal søkeren informeres og gis anledning til å gi utfyllende opplysninger.
  3. Begrunnelser som anses relevante
    a) Advokater og selvstendig næringsdrivende som sannsynliggjør at offentliggjøring vil medføre klare ulemper for sin videre virksomhet.
    b) Søkere i lederstillinger hvor det sannsynliggjøres at offentlighet vil medføre vesentlige skader eller problemer for arbeidsgivers videre virksomhet.
    c) Søkere som sannsynliggjør at offentlighet vil medføre vesentlige problemer for søkerens yrkesmessige fremtid hos sin nåværende arbeidsgiver, kan unntaksvis få unntak.
    d) Søkere som ikke gir noen begrunnelse eller først og fremst begrunner sin søknad i ubehag ved offentliggjøring, vil ikke kunne oppnå unntak.

    De typetilfellene som her er nevnt, er kun retningsgivende og ikke ment å være uttømmende.
  4. Terskelhøyde for unntak
    a) Terskelen for å unnta offentlighet for dommerstillinger i Høyesterett eller stilling som domstolleder, er svært høy. Her vil det sjelden finnes grunnlag for fritak.
    b) Terskelen for å unnta offentlighet for søkere til andre lederstillinger og vanlige dommerstillinger er høy, men ikke like høy som for de stillinger som er omtalt under 4a.


Offentliggjøring av innstillingene
Etter domstollovens § 55 i, tredje ledd, er Innstillingsrådets innstillinger på tre navn i rangert rekkefølge offentlige og innstillingene legges ut på Innstillingsrådets hjemmeside, www.domstol.no/Innstillingsradet samme dag eller dagen etter at Innstillingsrådet har truffet sine vedtak. Det samme gjelder Innstillingsrådets vedtak om konstitusjoner. Offentlighet gjelder etter 55 i, tredje ledd ikke Innstillingsrådets begrunnelser. En søker som etter anmodning har vært unntatt offentlighet, får sitt navn offentliggjort også om han innstilles som nr. 2 og 3 av Innstillingsrådet. Innstillingsrådet har imidlertid åpnet for at vedkommende kan trekke seg som søker, dersom vedkommende ikke innstilles som nr. 1. Melding om at man trekker seg som søker dersom man ikke innstilles som nr. 1, må gis enten allerede under intervjuet eller innen en frist som intervjugruppen fastsetter.

Domstolleders uttalelse, referanseuttalelser m.v.
I Ot. prp. 44, pkt. 8.9.10 sies at i forhold til domstolleders uttalelse

”bør det ikke utvises meroffentlighet. Det samme må gjelde i forhold til den uttalelse høyesterettsjustitiarius er forutsatt å gi i forbindelse med stilling som høyesterettsdommer samt uttalelse gitt av referansepersoner som er kontaktet i løpet av forberedelsen av saken.” 

I tråd med dette praktiserer Innstillingsrådet at domstolleders uttalelse og referanseuttalelser er unntatt offentlighet. Etter offentleglova § 13 er dessuten opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter bl.a. forvaltningsloven, unntatt offentlighet. Høyesterettsjustitiarius har siden 2010 offentliggjort sin rangering/vurdering av de mest aktuelle søkerne.

Offentliggjøring av begrunnelse ved innstilling til dommerstilling i Høyesterett   
Bl.a. i pressen og blant forskere har det vært etterlyst innsyn i Innstillingsrådets begrunnelse når det gjelder innstillinger til Høyesterett. Domstolloven gjør imidlertid intet unntak for disse innstillinger og økt innsikt krever i så fall lovendring. Innstillingsrådets begrunnelse vil ofte inneholde henvisninger til referanseuttalelser. Større innsynsadgang vil derfor kunne influere på hvor åpne og relevante referanseuttalelsene blir, og vil kanskje i neste omgang også influere på hvem som ønsker å gå igjennom søkerprosessen. Avveininger her vil måtte gjøres av lovgiver.

Innsynskrav og behandling
Etter offentleglova § 28, kan det kreves innsyn i journaler generelt. Ellers må krav om innsyn i dokumenter gjelde bestemt sak. Når Innstillingsrådet mottar et innsynskrav skal det vurderes konkret og selvstendig, jfr. offentleglova § 29, og kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Fremgangsmåten når innsyn gis, er beskrevet i § 30. Avslag på innsyn skal være skriftlig og med lov-/forskriftshenvisning. Avslag kan kreves begrunnet, jfr. § 30.

Klage og klageorgan
Klagebehandlingsorganet er etter § 32, det nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Offentlighetsforskriftens § 11 første ledd sier at ”Det organet som eit uavhengig forvaltningsorgan administrativt høyrer inn under, er klageinstans” i disse saker. Innstillingsrådet er et uavhengig og selvstendig organ. Det kunne da være Justisdepartementet, DA/DA-styret eller andre. Innstillingsrådet har vurdert Justisdepartementet som den aktuelle klageinstans. 

Til toppen