5. Lederkriterier i norske domstoler

Domstoladministrasjonens styre fastsatte i 2007 kriterier for ledere i norske domstoler.

Det fremgår av vedtaket at utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse og lederrollen vil derfor være et viktig satsningsområde. Det er besluttet at lederkriteriene skal være grunnlaget for all ledelse og strategisk arbeid i domstolene. Lederkriteriene er: 

  • Faglig kompetent
  • Resultatorientert
  • Medarbeiderorientert
  • Brukerorientert
  • Utviklingsorientert

Lederkriteriene definerer og konkretiserer god ledelse slik det forstås i domstolene, og skal kjennetegne ledelse i norske domstoler. I utgangspunktet gjelder de samme krav til ledere og ledelse uavhengig av lokale forhold, selv om en viss differensiering kan være hensiktsmessig. DA har nærmere beskrevet innholdet i lederkriteriene slik: 

Faglig kompetent
Høy faglig kompetanse gir domstolene tillit og legitimitet. Domstolleder er ansvarlig for at domstolen har et høyt faglig nivå. Domstolleder skal være en faglig inspirator for alle ansatte. Domstolleder skal stimulere til, og sikre, en kontinuerlig faglig utvikling hos alle som arbeider i domstolen. Domstolleder må derfor ha høy faglig kompetanse og analytiske evner. Domstolleder skal sørge for utarbeidelse av kompetanseplaner, og legge til rette for at dommere og saksbehandlere får delta på kompetansehevende tiltak. Samtidig har domstolleder ansvar for egen faglig utvikling, og må delta på de lederutviklingstiltak som iverksettes av Domstoladministrasjonen. Domstolleder må ha grunnleggende IKT-kunnskaper. Domstolleder skal være en pådriver for effektiv utnyttelse av domstolens datasystemer. Domstolleder skal dessuten benytte dataverktøy i sin styring og planlegging av domstolens aktiviteter.

Resultatorientert
Det stilles krav til målrettet arbeid og strategisk planlegging for å sikre rask og effektiv saksavvikling. Domstolleder har ansvaret for at domstolen når de fastsatte mål, og arbeider etter de prinsipper som er lagt for måloppnåelsen. Domstolleder skal årlig utarbeide virksomhetsplan og jevnlig evaluere denne. Planarbeidet må utføres i samarbeid med domstolens medarbeidere, og domstolleder skal sørge for at alle i fellesskap arbeider for å sikre de mål som er satt. For å sikre rask saksavvikling, må domstolleder kontinuerlig utvikle domstolens rutiner. Domstolleder har ansvaret for å styre saksavviklingen. Domstolleder skal om nødvendig treffe tiltak om tettere beramming eller omfordeling av saker.

Medarbeiderorientert
Domstolleder har ansvaret for å skape et godt arbeidsmiljø. Å lede andre krever innlevelse og empati. Domstolleder skal være tilgjengelig og inkluderende, og må arbeide for styrking av lagånden. Domstolleders evne til kommunikasjon er avgjørende for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Gjennom samtaler med den enkelte medarbeider, skal domstolleder aktivt holde seg orientert om den enkeltes situasjon, og tilrettelegge for ulike behov så langt det er mulig. Domstolleder skal årlig sørge for at det gjennomføres medarbeidersamtaler med alle medarbeidere.

Domstolleder må stille tydelige krav til medarbeiderne, og flest mulig oppgaver bør delegeres slik at alle føler felles ansvar for domstolen. Alle medarbeidere skal få brukt det beste i seg selv til glede for den enkelte og domstolen. Domstolleder må legge til rette for at domstolen blir en god arbeidsplass preget av mangfold både når det gjelder kompetanse, kjønn, alderssammensetning og personlige egenskaper. Domstolleder skal sørge for et løpende, godt og formalisert samarbeid med tillitsvalgte og vernombud. Domstolleder må ta avgjørelser i forhold til sine medarbeidere og håndtere konflikter som oppstår. Domstolleder har ansvaret for å søke profesjonell bistand fra Domstoladministrasjonen, eller andre med spesiell kompetanse, til å håndtere personalkonflikter der det er nødvendig.

Brukerorientert
Brukerorientering innebærer at domstolleder kontinuerlig sørger for å fokusere på brukers og oppdragsgivers krav og forventninger til domstolene, og arbeider for at en grunnleggende forståelse for brukernes krav innarbeides i alle ledd i domstolen, og preger aktivitetene i størst mulig grad. Dette innebærer eksempelvis at domstolene må ha en aktiv dialog og samhandling med aktører, brukere og andre interessenter.

Utviklingsorientert
Den generelle utviklingen i samfunn og arbeidslivet gjør det nødvendig for alle organisasjoner å fokusere på utvikling i vid forstand. I dette ligger en grunnleggende fokusering på kontinuerlig forbedring og utvikling av en læringsorientert kultur. Utviklingsorientering innebærer å arbeide systematisk og målrettet for å opprettholde og forbedre kvalitet og effektivitet knyttet til prosess så vel som resultat. Domstolene blir dermed arenaer for læring, og en av lederens viktigste oppgave er å legge til rette for gode læringsprosesser. Dette skjer gjennom å arbeide målrettet med kommunikasjon og motivasjon, og derigjennom utvikle en åpen og trygg kultur. Delegering av ansvar og oppgaver er sentrale virkemidler for å skape gode læringsprosesser og gode arenaer for læring, og heri ligger mye av utviklingspotensialet for medarbeiderne i domstolene. For å tiltrekke og beholde motiverte og engasjerte medarbeidere i årene som kommer, er det sentralt å arbeide med faglig og menneskelig utvikling for alle medarbeiderne.

Til toppen