6. Domstolene og andre lederstillinger for dommere

Ved utnevning til lederstillinger, stilles krav både til gode dommeregenskaper og til gode lederegenskaper. Domstolene, særlig tingrettene, er av forskjellig størrelse, hvilket influerer på innholdet i og omfanget av ledelsesoppgavene. De minste tingrettene har en bemanning på en sorenskriver, en dommerfullmektig og 2-3 saksbehandlere, mens Oslo tingrett har en sorenskriver, ca. 110 dommere/dommerfullmektiger og ca.100 årsverk for saksbehandlere/adm. personale (inkl. 20 tinghusansatte).

Størrelse på domstolene
I fullfaglige førsteinstansdomstoler ligger antallet saksbehandlere noe over antallet dommerårsverk. Vel 16 av tingrettene er enedommerembeter med fra 1-2 dommerfullmektiger, 27 tingretter har 2-4 embetsdommere pluss dommerfullmektiger, 16 har mellom fem og ti embetsdommere, mens 7 tingretter har 11 embetsdommere eller flere. Det innebærer at de fleste sorenskrivere har ca. 10-15 medarbeidere å lede. Tingrettenes driftsbudsjett henger i betydelig grad sammen med antall ansatte. For de små og mellomstore tingrettene vil driftsbudsjettet ligge rundt kr. 3–25 mill., mens Oslo tingrett har et driftsbudsjett på ca. kr. 148 mill. (i tillegg til tinghuset med et driftsbudsjett på kr. 76 mill).

Lagmannsrettene varierer noe mindre i størrelse, selv om Borgarting er klart større enn de andre, med sine p.t. 64 dommere og ca. 46 saksbehandlere/adm.stillinger. De øvrige lagmannsretter ligger mellom 14 og 34 dommere og et noe mindre antall saksbehandlere. De fleste lagmannsrettene har driftsbudsjetter på rundt kr. 23-80 mill., mens Borgarting ligger på litt over kr. 140 mill.

Jordskifterettene har en størrelse på fra 3 til 14 ansatte, av disse 1-5 embetsdommere, 1-5 ingeniører og 1-4 saksbehandlere. I tillegg kommer ca. 5 jordskiftedommerfullmektiger. Overrettene er bemannet med 12 ansatte, hvorav fire er dommere.

Domstollederne deltar også i dømmende virksomhet
Alle domstolledere, med et visst unntak for enkelte av de aller største domstolene, deltar i dømmende virksomhet, men i vekslende grad. I de mindre embeter er det en klar forutsetning for saksavviklingen at også lederen står for et betydelig omfang av den dømmende virksomheten ved embetet, mens det for mellomstore tingretter kan være en fordeling på 30-50 % ledelse/administrasjon og resten i dømmende virksomhet. Variasjonene er imidlertid store både i tingrettene og i lagmannsrettene.

Andre lederstillinger for dommere
Det er også lederstillinger for dommere på nivået under domstolleder, som nestleder og avdelingsledere i noen tingretter og lagmenn med og uten avdelingslederansvar i lagmannsrettene. På sine nivåer avlaster disse topplederens ledelsesfunksjoner. I tillegg har de litt større domstoler administrative lederstillinger – administrasjonssjef/direktør. Avdelingsledere i de største tingrettene, og lagmennene med avdelingslederansvar, leder avdelinger med ca. 7-18 dommere/dommerfullmektiger, samt saksbehandlere.

Det samlede topplederansvar
Det samlede topplederansvar omfatter områder som motivasjons- og kulturbygging, teamledelse, aktivitetsstyring/arbeidsfordeling, økonomistyring, organisasjonsutvikling, personaladministrasjon og personal-/miljøutvikling, fagutvikling, rutineutvikling samt ivaretakelse av den utadrettede virksomhet. Et topplederansvar i et større embete, vil på mange måter kreve mer enn ved et mindre embete. På den annen side må domstolledere ved små embeter, dekke det meste av ledelsesfunksjonene og de administrative funksjoner selv, mens det ved større embeter er direktør/administrasjonssjef og andre, som utfører deler av disse funksjonene på vegne av domstollederen.

Ansvar for organisering og drift
En domstolleder har ansvaret for at embetet til enhver tid har en godt fungerende organisasjonsplan med fastlagte arbeids- og funksjonsfordelinger. Stort sett ligger som regel organiseringen fast over tid, men mindre endringer kan måtte foretas relativt hyppig. En domstolleder må også sørge for driftsplaner og må holde seg à jour med og iverksette, administrative endringer besluttet av DA eller andre. Det samme gjelder ved vesentlige lovendringer, ikke minst innen prosesslovgivningen. En domstolleder har regelmessige møter med de ansatte, grupper av ansatte, ledergrupper, arbeidsmiljøutvalg, tillitsvalgte og verneombud. Organiseringen varierer.

Domstolleder fordeler arbeidsoppgaver. Innkomne saker kan enten fordeles konkret og daglig, eller være forutbestemt av fastlagte rutiner. Oppstår uforutsette situasjoner, må domstolleder gripe inn, men mange domstoler har vaktordninger som fanger opp mye av det uforutsette. Domstolleder har videre øverste ansvar for ferielister/ferieavvikling.

Domstolleders ledelsesfunksjon overfor dommerne
Et omdiskutert tema er hvilke ledelses- og styringsfunksjoner domstolleder har overfor de øvrige dommere ved domstolen. Tilsynsutvalget for dommere forutsetter at domstolleder skal iverksette tiltak dersom en dommers fremdrift i saksbehandlingen ikke er tilfredsstillende. For sivile saker gir tvisteloven domstolleder overordnet ansvar for fremdriften av saker. Og forsømmer domstolleder seg vedr. egne eller andre dommeres saker, kan dette bringes inn for lagmannsretten. I følge DA’s lederprinsipper har domstolleder ansvaret for å styre saksavviklingen og om nødvendig treffe tiltak om tettere beramming eller omfordeling av saker dommerne imellom.

Økonomistyring
Domstolleder med bistand fra økonomimedarbeider og andre, utarbeider budsjettforslag en gang årlig. Når de tildelte midler er klare, fordeles og disponeres de i det endelige budsjett. Det alt overveiende av utgiftene er bundet i fast lønn, og andre faste utgifter som husleie og strøm. Regelmessig tas ut regnskapsrapporter, bl.a. over forbruk. Ved årets utgang avsluttes regnskapet og årsrapport innsendes. Løpende anvises utbetalinger, enten av domstolleder selv eller den han/hun har delegert oppgaven til.

Personalforvalting
Selv om personalet i domstolene er stabilt, vil det være en del oppgaver med tilsetting av nye medarbeidere, dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere. En sorenskriver ved et mindre embete med to dommerfullmektiger, må regne med i gjennomsnitt minst en gang årlig å tilsette ny dommerfullmektig, samt stå for opplæringen. I de største domstolene, vil det årlig være aktuelt med utnevning av nye dommere. Tilsetting av saksbehandlere skjer med uregelmessige mellomrom. Lønn må fastsettes for nytilsatte og domstolleder må sende inn krav for sine medarbeidere til DA ved lokale lønnsforhandlinger.

Utadrettet virksomhet
Domstolleder har ansvaret for domstolens utadrettede virksomhet i form av kontakt med andre aktører som advokater, politiet/statsadvokater, media osv. Domstolleder deltar på de årlige domstolledermøter i regi av DA og i andre møter.

Lederkriterier
Ved utnevning til lederstillinger, tar Innstillingsrådet utgangspunkt i lederkriterier slik disse er vedtatt av DA-styret. Rådet legger stor vekt på ledelseskvalifikasjoner hos søkere til lederstillinger, bl.a. evne til motivering og kulturbygging, samt resultatorientering. I rimelig grad må det skilles mellom domstolledere i store og små domstoler. Det samme gjelder for avdelingsledere i tingrettene og lagmenn med avdelingslederansvar i lagmannsrettene.

DA gir innspill om lederutfordringer ved utnevning i domstollederstillinger 
Ved utnevning i domstollederstillinger er det DA som gir innspill til Innstillingsrådet om de utfordringer som vil møte en ny domstolleder i vedkommende domstol. Det vil være med utgangspunkt i bl.a. de nevnte lederkriterier og vil kunne gjelde for eksempel aktivitetsstyring (saksavvikling), økonomistyring, personalforvaltning og organisering, fysiske lokaliteter m.v. DA vil her kunne bygge på informasjon som allerede finnes i DA, bl.a. gjennom rapporter fra domstolen eller som er gitt ved DA’s domstolbesøk, lederdialogen eller på annen måte. Men det kan også være aktuelt at DA i forbindelse med utlysing av stillingen, kontakter domstolen gjennom tillitsvalgte og/eller andre for ytterligere å supplere/ajourføre informasjonen.

Lederen må også være en god dommer
I tillegg til kvaliteter som leder, er det nødvendig at den som utnevnes, også har forutsetninger for å være en god dommer, heri innbefattet gode juridiske kvalifikasjoner. Det vil ha betydning både for de dommeroppgaver han/hun skal utføre, og for vedkommendes legitimitet i dommerkollegiet og autoritet utad. Men flinke dommere trenger ikke nødvendigvis bli gode ledere. Det er ikke noe vilkår for å bli domstolleder at vedkommende har vært eller er dommer, men det kan ofte være en fordel.

Utvelgelse av ledere - bygger delvis på skjønn
Som ved vurdering av dommersøkere, må Innstillingsrådet ved innstillinger til domstolleder-stillinger, bygge på alminnelige skjønnsmessige vurderinger uten noen klare faglige metoder eller kriterier. Vurderingene bygger på informasjonen som foreligger gjennom søknadene med vedlegg, intervju og referanser. For ledelseskvalifikasjonene er det naturlig å vektlegge eventuelle tidligere erfaringer og resultater som leder av domstol eller i lederposisjoner i andre organisasjoner. Dette vil særlig være viktig for domstollederstillinger i større domstoler. Uten forutgående ledererfaring, er det ev. lederpotensiale som Innstillingsrådet må vurdere. Domstollederstillinger ved ulike domstoler kan stille meget forskjellige krav, f.eks. fordi domstolene har helt ulik størrelse, og det også ellers er helt ulike lederutfordringer. Dette kan gjøre at ellers dyktige embetsledere fra andre embeter ikke nødvendigvis vil egne seg i den utlyste stillingen.

Lederkurs
Når det gjelder lederutvikling, tilbyr DA kurs som må oppfattes som obligatoriske for nye ledere og det foreslås også ytterligere kvalifiseringstiltak for nyutnevnte domstolledere.

Jordskifterettene
De aller fleste jordskifterettene er så små at domstolleder i stor grad også arbeider som dommer. Ellers er kravene til en domstolleder for jordskifterettene langt på vei de samme som for lederne av de alminnelige domstoler.

Dårlig søkning til lederstillinger
Innstillingsrådet har erfart at det er få søkere til mange av de ledige domstollederstillinger, uten at det har vært enkelt å peke på klare årsaker til dette. For DA med ansvar for rekrutteringstiltak, er dette en særlig utfordring. Søkningen til lederstillinger i jordskifterettene er også svært liten. Det samme gjelder også søkningen til dommerstillingene ved jordskifterettene. Om rekruttering til lederstillinger vises til punkt nedenfor om rekruttering generelt til dommerstillinger.

Til toppen