7. Tidligere yrkeserfaring

Den norske modellen for dommerkarrierer i de alminnelige domstolene, er basert på at de som utnevnes, har forutgående yrkespraksis etter juridikum innen andre yrker. Dette gir erfaring som kommer dem til gode i dommergjerningen, og er utførlig omtalt i NOU 1999:19 pkt 7.3.1.3. I Ot. prp. 44 pkt. 8.1.7 forutsettes videreføring av en fortsatt bred dommerrekruttering av personer med ulik yrkes- og livserfaring. Av hensyn til bredde og et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag, forutsettes som et utgangspunkt at de som utnevnes har en yrkeskarriere som jurist bak seg på minst 10 år. For jordskifterettene er det på samme måte ønskelig med rekruttering av dommere fra ulike yrker og med bred praksis av minst 10 års varighet. Søkere til dommerkonstitusjoner og søkere for øvrig med nødvendig modenhet, spesielt godt egnede personlige egenskaper og gode faglige kunnskaper har blitt, og vil fortsatt kunne bli, vurdert som kvalifisert selv om de har kortere praksis..

Ønske om bredde i praksis forut for dommerstilling
I tråd med dette ser Innstillingsrådet det som en fordel at søkerne har en viss bredde i den forutgående praksis. Det vil også være verdifullt med praksis som dommerfullmektig i 1-3 år. Dommerfullmektigerfaringen vil gi søkerne en realistisk forestilling om dommeryrket, samtidig som det er god trening for en senere dommerstilling. Mange søkere begrunner sin søknad bl.a. med gode opplevelser som dommerfullmektig. Det er imidlertid ikke noe krav at man skal ha vært dommerfullmektig før man blir utnevnt som dommer. Oslo tingretten har en egen ordning med dommerfullmektig I-stillinger, som i utgangspunktet forutsetter at de som tilsettes har forutgående praksis som dommerfullmektig II. Et alternativ til dommerfullmektigpraksis kan være dommerkonstitusjoner.

Søkere som allerede er i dommerstilling
En del dommere søker nye dommerembeter for å gå fra en rettsinstans til en annen, for å forflytte seg geografisk, eller for å gå over i lederstilling. Søkere som allerede har vist seg egnet som dommere, vil naturligvis stå sterkt hvis de søker nytt embete. Det er verdifullt både for vedkommende dommer og for domstolen, med erfaring fra flere instanser. Det er imidlertid etter Innstillingsrådets praksis, ikke noen automatikk i at dommersøkere går foran andre søkere. Det skjer en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Advokater
I dag er advokater i flertall av de som utnevnes og som ikke kommer fra annen dommerstilling (de har som regel hatt annen yrkeserfaring i tillegg til advokatvirksomheten). Tidligere var det vanligere at dommerne kom fra offentlig forvaltning eller påtalemyndigheten. Statistikk over dette fremgår bl.a. i NOU 1999:19 pkt. 7.3.2.1. Praksis som advokat gir god innsikt i domsstolsrettet virksomhet, særlig dersom vedkommende har møtt en god del i retten. Advokatvirkomhet kan imidlertid spenne over mye, fra en kortvarig advokatfullmektig-/advokattid som ansatt, til egen virksomhet, til partner i større firma og fra en bred ”landhandelspraksis”, til spesialisering innenfor avgrensede områder.

En del advokater oppgir ønske om å gå over i dommerstilling for å unngå spesialisering, mens andre peker på faktureringspresset og spesielt krevende klientrelasjoner. For advokater på mindre steder som ønsker å bli dommer på samme sted, kan det ved overgang til dommerstilling, oppstå spesielle habilitetsproblemer i forhold til egne klienter og motparter i tidligere saker.

Påtalejurister, nemndsledere
Også påtalejurister (politijurister og statsadvokater) får god innsikt i domstolsarbeid og mye erfaring med å møte i retten. Dessuten gir det erfaring og kunnskap innen strafferett og straffeprosess, som i gjennomsnitt utgjør omtrent halvparten av dommervirksomheten. En del søkere har praksis som fylkesnemndsledere eller ledere av utlendingsnemnd, hvilket gir erfaring ikke helt ulik dommerpraksis, men på et snevrere område.

Annen fagbakgrunn i tillegg til juridikum
Noen søkere har annen utdanning i tillegg til juridikum, og kan derved ha praktisert andre fag. Også dette kan være et pluss, selv om det kan innebære at den juridiske karrieren er noe kortere enn alderen skulle tilsi.

Betydningen av å ha vært bruker av domstolene
Innstillingsrådet ser gjerne at søkerne tidligere har vært i kontakt med domstolene, som for eksempel advokat eller påtalejurist. Effekten av slik erfaring vil nok være størst den første tiden som dommer. Men den generelle erfaring ved å ha prøvd domstolssystemet som aktør, vil ha betyding en god del lengre. Det er imidlertid utvilsomt at også jurister i statlig, kommunal eller privat virksomhet, tilegner seg verdifull erfaring, selv om det ikke gir prosedyreerfaring. Det er derfor vanskelig å si at en bestemt yrkeskarriere forut for dommerstilling klart er å foretrekke.

Allsidighet
For Innstillingsrådet er det uansett ønskelig at de som utnevnes har en rimelig allsidig bakgrunn; en viss erfaringsbredde er en fordel. Tidligere yrkeserfaring hos de øvrige dommere i den aktuelle domstol, kan også være et moment ved nyrekruttering med sikte på å skape størst mulig bredde i dommerkollegiet.

Referanser
I tillegg til forutgående yrkeserfaring, er det selvsagt vesentlig hvordan man har fungert i tidligere stillinger. De referanser som søkerne må oppgi, vil i all hovedsak være relatert til tidligere stillinger. Og dette vil være en viktig kilde som supplerer de mer objektive opplysninger om tidligere yrkeskarriere.

Siste yrke før utnevning til dommer
Av dommere som er utnevnt etter innstilling fra Innstillingsrådet, har hovedtyngden kommet fra annen dommerstilling, fast eller konstitusjon. Dernest kommer advokater, mens en mindre del kommer fra påtalemyndigheten, forvaltningen m.v.. Fordelingen det enkelte år, fremgår av årsmeldingene.

Jordskiftedommere
Jordskiftedommere har en annen karriereordning. Tidligere var praksis at jordskiftedommerne som oftest ble rekruttert blant de som hadde arbeidet ved jordskifterettene som teknisk rettet personale og saksforberedere. I de senere år er det lagt mer vekt på praksis fra andre virksomheter som Statens vegvesen, kommuner og private bedrifter. Det største fagmiljøet innen jordskiftefaget finnes i jordskiftedomstolene, og den best tilpassede praksis opparbeides også der, f.eks. som jordskiftedommerfullmektig og/eller utreder. For Innstillingsrådet er det ønskelig at det både er  intern og ekstern rekruttering av kandidater. Så godt som alle nye jordskiftedommere kommer i dag fra offentlig sektor.

Til toppen