8. Alder

Gjennomsnittsalderen i dommerkorpset i de ordinære domstoler som helhet er nå ca. 55 år. På 60-70 tallet var den nesten 60 år, hvoretter den sank ned til under 50 år rundt 1995. Deretter har den steget igjen til dagens nivå. Flere statistiske opplysninger om alder er gjengitt i NOU 1999:19 pkt. 7.3.2.1. Det er svært liten avgang fra dommerstilling til andre stillinger. De aller fleste som utnevnes, blir i dommerstilling yrkeskarrieren ut. Gjennomsnittsalder ved utnevning var rundt 55 år midt på 70-tallet, og falt til ca. 42 år rundt 1990. I Innstillingsrådets tid fra 2003 har gjennomsnittsalderen ved utnevning årlig ligget mellom 45 og 49 år. Aldersspennet ved utnevninger til faste stillinger behandlet av Innstillingsrådet, har vært fra 33 til 67 år.

Gjennomsnittsalderen for jordskiftedommere er 52 år. Gjennomsnittsalder ved utnevning fra 2006 har ligget mellom 35 og 56 år. Alder ved utnevning har svingt fra 30 til 62 år. Også jordskiftedommere blir stort sett i stillingen hele yrkeskarrieren.

Aldersdiskriminering
Bjørnaraa m.fl.: Norsk Tjenestemannsrett, behandler på side 212-213 alderens betydning for tilsetting av tjenestemenn, og viser til flere kritiske uttalelser fra Sivilombudsmannen vedr. vektlegging av søkers alder. Bestemmelse om aldersdiskriminering ble tatt inn i arbeidsmiljølovens § 54 B, pr. 1.5.2004, jfr. Ot. prp. 104 (2002-2003). Det skjedde bl.a. med utgangspunkt i Rådsdirektiv 2000/78/EF (rammedirektiv mot diskriminering) og satte forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling bl.a. på grunnlag av alder.

Bestemmelsen om forbud mot aldersdiskriminering er videreført i någjeldende arbeidsmiljølov § 13-1 og bestemmelsen om unntak fra diskrimineringsforbudet finnes i arbeidsmiljølovens § 13-3 (2). Her fremgår at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er et uforholdsmessig inngripende, ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering. Klage på aldersdiskriminering kan bringes inn for diskriminerings- og likestillingsombudet og diskriminerings- og likestillingsnemnda.

Av Ot. prp. 104 fremgår at departementet ikke ønsket å innta eksempler, kriterier eller lignende. Jakhelln/Aune: Arbeidsrett.no, 2. utg., skriver på side 604:

 ”Ved ansettelse av tjenestemenn vil adgangen til å legge vekt på alderssammensetningen være begrenset av kvalifikasjonsprinsippet. ….. I SOMB-2000-19 anses det som en forutsetning for at alderssammensetningen skal kunne tas i betraktning, at ”søkerne ellers er tilnærmet like godt kvalifisert”, og at ”valget av en eldre søker vil føre til en klart uheldig alderssammensetning”. Ombudsmannen peker også på at vurderinger om alderssammensetning er usikre å bygge på ettersom forholdene ofte endrer seg.”     

Aldersvurderinger
For Innstillingsrådet har det for dommere ved de alminnelige domstoler, både vært spørsmål om å vurdere en laveste alder for utnevning og en høyeste. Marginalt bør aldersaspektet også vurderes i forhold til aldersfordelingen i det aktuelle dommerkollegiet – dog under iakttakelse av aldersdiskrimineringsforbudet. Ved vurderingen av aldersspredningen, må ses hen til at mye dømmende virksomhet i førsteinstansen utøves av dommerfullmektiger som i hovedsak er i alderen ca. 26-33 år.

Høy alder
Med hensyn til høy alder, skiller Innstillingsrådet noe etter om det gjelder starten på dommerkarrieren, eller overgang fra en dommerstilling til en annen. I de sistenevnte tilfelle, har det knapt nok blitt praktisert noen øvre aldersgrense (annet enn for ev. å ivareta en viss aldersspredning i dommerkollegiet i vedkommende domstol). Når det gjelder starten på en dommerkarriere, bør den ikke komme så sent i yrkeskarrieren at tid i dommerstillingen blir for kort. Det kreves en viss tid i dommerstilling før stillingen mestres godt. For korte tilsettingsforhold skaper dessuten ikke tilstrekkelig kontinuitet. Men først og fremst gjøres en individuell vurdering av den enkelte søkers kvalifikasjoner og arbeidsevne. Forutsetningen må være at yteevnen fortsatt er på topp, samtidig som den som utnevnes kan dra nytte av sin ev. tidligere lange yrkeserfaring. Dommerstillingen må ikke bli en retrettstilling med redusert innsats.

Lav alder
Ung alder er i seg selv ikke nødvendigvis noen ulempe. Domstolene i første instans er vant til å la mange saker bli avgjort av unge dommerfullmektiger. Dømmende virksomhet forutsetter likevel en viss modenhet som er særlig viktig i en del saker om personlige forhold (for eksempel barnevern- og barnelovsaker). Aktørene kan ha forventninger til ikke å bli møtt av en meget ung embetsdommer. Det er frarådet å bruke dommerfullmektiger i barnevernsaker.

Det vesentligste moment mot for ung alder, er imidlertid at den som utnevnes, forutsettes å ha en viss yrkeskarriere som jurist bak seg, gjerne minst 10 års variert yrkespraksis som jurist bak seg, og også forventes det en viss modenhet og livserfaring. Dette innebærer at søkerne i hvert fall bør være passert midten på 30-tallet. For lederstillinger er det enda mer aktuelt med forutgående yrkespraksis av en viss lengde. 

Et annet hensyn, som taler for ikke å utnevne for unge dommere, er at de nyutnevnte dommerne får en dommerkarriere på hele 35-37 år. Forblir man i samme stilling kan det være fare for at noen vil ”stivne til”. Dersom det ved lange dommerkarrierer skjer skifte i dommerstilling eller overgang til domstollederstilling, vil det minske muligheten for ”å gro fast”.  Dersom det blir vanligere å gå over fra dommerstilling til annen stilling, vil det klart virke i samme retning. Ved dommerkonstitusjoner, kan ung alder være av noe mindre betydning, da vedkommende uansett bare skal bli i stillingen i begrenset tid. Men som utgangspunkt bør det ikke konstitueres dommere som er yngre enn 32-33 år – dersom det ikke gjelder helt korte konstitusjoner av for eksempel dommerfullmektiger. De samme vurderinger som er gjort ovenfor, gjelder også for jordskiftedommere.

 

Ønske om yngre dommere
Innstillingsrådet møter en del ganger ønsker fra domstolledere om å få inn yngre dommere, under henvisning til at de fleste dommerne er i 50-60-årene. Med en startalder på 45-50 år, og uten avgang før 67-70 år, må imidlertid nødvendigvis de fleste utnevnte dommere være i 50-60-årene, hvilket gjenspeiles i nåværende gjennomsnittsalder på 55 år.

 

Alder som et av flere kriterier
For Innstillingsrådet må aldersvurderinger gjøres parallelt med andre vurderinger av søkerne og domstolens behov, slik at det i en del tilfeller må renonseres noe på aldersvurderinger, til fordel for andre hensyn som eventuelt er vesentligere ved den konkrete utnevning. Ved ung alder må også hensyntas vedkommendes modenhet.

Til toppen