Sakstyper

Klarlegging av grenser og rettsforhold

Et typisk problem som jordskifterettene møter i nesten alle saker de behandler, er uklare grenser og rettsforhold. Ofte ønsker eierne å få fastslått hvor grensen mellom eiendommene går, eller hvilke eiendomsforhold som gjelder i et konkret område.

I alle saker som føres for jordskifteretten, må retten først fastslå eiendoms- og rettighetsforholdene.

Grensefastsetting

Ved sak om grensefastsetting blir grenser for fast eiendom eller rettigheter fastsatt. Dette kan bl.a. gjelde grenser for grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og uteareal som ligger til eierseksjoner. Etter å ha fastsatt hvor grensen går, foretar jordskifteretten avmerking av grensen med grensemerker i terrenget. Grensen legges inn i kart og koordinatfestes for å forebygge fremtidige tvister. Deretter blir grensene matrikkelført og tinglyst. 

Rettsutgreiing

Rettsutgreiing er en annen sakstype, der formålet er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. En rettsutgreiing gjennomføres for å få avklart hvem som har for eksempel grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett, når det antas at flere eiendommer har rett til å utnytte området.

En sak om grensefastsetting eller en rettsutgreiing avsluttes når eiendomsgrenser og rettigheter er klarlagt og fastslått.

Rettsmekling

Jordskifteretten kan tilby rettsmekling for å prøve om partene kan bli enige uten dom eller annen rettsavgjørelse. Meklingen blir ledet av en jordskiftedommer eller en annen kompetent mekler. Mekleren har taushetsplikt. Oppnås enighet, kan det inngås rettsforlik, som har samme virkning som en rettskraftig dom. Fører rettsmeklingen ikke fram, blir saken behandlet videre på vanlig måte.

Til toppen