Plikter

Som meddommer har du en del plikter. Møteplikt og taushetsplikt er kanskje selvsagt. Men det er også noen forpliktelser til hvordan du opptrer i retten.

Møteplikt

Alle som står i utvalget over meddommere og som blir trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, har møteplikt. Denne plikten gjelder med mindre du uttrykkelig blir fritatt fra møteplikten.

Meddommere kan trekkes til både straffesaker og sivile saker. Noen ganger blir saker avlyst på kort varsel.

Taushetsplikt

Taushetsplikt for meddommere reguleres i domstolloven § 63 a.

Her fremgår det at dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid i domstolene skal sørge for at andre ikke får kjennskap til visse opplysninger de får vite om i forbindelse med tjenesten.

Dette er for det første opplysninger som gjelder noens personlige forhold; typisk familieforhold, fysisk eller psykisk helse eller hvordan en person har det følelsesmessig. Derimot regnes for eksempel ikke noens fødselsdato, statsborgerforhold, sivilstand, yrke eller arbeidssted som «noens personlige forhold». 

For det andre omfatter taushetsplikten enkelte forretningsmessige forhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den det gjelder.

Taushetsplikten gjelder imidlertid ikke for opplysninger som kommer fram i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse. Dette gjelder både når saken går for åpne dører og for lukkede dører med mindre det i en kjennelse er gitt pålegg om hemmelighold.

Selv om loven ikke regulerer det som diskuteres i domskonferansen, er det god praksis at det som diskuteres her ikke blir gjengitt til andre. Dette er svært viktig fordi det kun er den endelige dommen som skal gi uttrykk for rettens syn.

Et rettsmøte som går for lukkede dører med forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene, pålegger ikke uten videre taushetsplikt for dem som er tilstede. Retten kan imidlertid ved kjennelse gi dem som er tilstede pålegg om hemmelighold, jf domstolloven § 128. Ved pålegg om hemmelighold forbys ikke bare den offentlige gjengivelse, men også privat og muntlig gjengivelse.

Adgangen til å pålegge hemmelighold er ikke begrenset til det som er kommet frem under selve rettsforhandlingen. Regelen gjelder sakens opplysninger, slik at retten også kan pålegge hemmelighold for hele eller deler av domsgrunnene. Et slikt pålegg innebærer at de tilstedeværende har taushetsplikt. Et brudd på denne plikten kan straffes etter domstolloven § 199.

Påkledning og kroppsspråk

Gjennom normal pen bekledning og et nøytralt kroppsspråk i retten, viser du som meddommer respekt for partene og alvoret i situasjonen de befinner seg i. Klær eller kroppsspråk skal ikke ta oppmerksomheten vekk fra saken. I noen saker kan klær og symboler, som signaliserer et tydelig budskap, kunne stride mot hensynet til rettens nøytralitet.

Du må ha et nøytralt kroppsspråk som meddommer. Vær bevisst på hvordan du fremstår i rettsmøtet, vis at du følger med og at du er interessert i det som foregår.

Du kan ikke benytte mobil under rettsmøtet eller benytte pc til annet enn hva angår saken.

Til toppen