Sosiale medier og mediekontakt

Taushet om domskonferanse er anbefalt

I forbindelse med Jensen-saken (Borgarting januar 2019) har en rekke medier intervjuet lagrettens medlemmer om hva som har foregått bak domskonferansens lukkede dører.

Domstoladministrasjonen har i etterkant fått en del spørsmål om hva som gjelder. Det korte svaret er at det av hensyn til både parter, fornærmede og lekdommere ikke bør sies hva som har foregått under domskonferansen, være seg det er i meddomsrett eller den nå avviklede lagretteordningen.

Straffeprosessloven har ikke noe forbud mot å lekke ut hva som skjer under domskonferensen, men den slår fast at rådslagning og stemmegivning skjer for stengte dører: https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§31  

I kommentarutgaven til straffeprosessloven av Bjerke, Keiserud og Sæther  heter det at: «Det normale vil være at de interne forhandlingene ikke blir gjort kjent for utenforstående». Det beskrives også som uheldig om en dommer uttaler seg til sakens parter eller offentlig om hva som skjedde under rettens rådslagninger og om sin forståelse av dommen.

På meddommersidene på domstol.no er det en ganske streng anbefaling på området. Den gjelder sosiale medier, men det vil her ikke være noen avgjørende forskjell:

«Du må ikke uttale deg om diskusjonene i domskonferansen og du kan ikke dele hva som har blitt sagt med noen andre, verken ansikt til ansikt eller i sosiale medier.»

Taushet om hva som kommer fram i domskonferansen er altså sterkt anbefalt.

I Aftenposten 31. januar 2019 utdyper kommentator Harald Stanghelle grunnene til dette:

«En jury skal gi uttrykk for sitt syn gjennom avgjørelsen den kommer frem til.

Ikke gjennom tilfeldige anonyme uttalelser. Eller gjennom friske karakteristikker vi utenfor juryrommet umulig kan sjekke sannhetsgehalten i.

Taushet om rådslagning og stemmetall er også viktig av hensyn til den som er domfelt eller frifunnet.

For vil en tiltalt som er frifunnet med knappest mulig margin, bli betraktet som virkelig frifunnet i omverdenens øyne? Og hvor skadelig kan ikke tilfeldige karakteristikker fra juryens rådslagninger være for den som har slitt tiltalebenken, men går ut av rettssalen som et fritt menneske?

Brutt tillitskontrakt

Den samme beskyttelsen har både lagrettemedlemmer og legdommere krav på. Disse som påtar seg en viktig oppgave i vårt rettssystem. Men som må slippe frykten for at en eller annen tilfeldig «dommerkollega» lekker fra rådslagninger der det må være rom for en åpen og direkte tone. Også i svært så sensitive og vanskelige saker.

Det blir ødeleggende for tilliten innad i fremtidens meddomsretter dersom lekkasjefesten fra Jensen-saken er begynnelsen på et nytt fenomen.

For dette dreier seg ikke om mer åpenhet, men om en brutt tillitskontrakt. Derfor er det en uskikk når mediene i Jensen-saken gjør både anonyme og navngitte jurymedlemmer til intervjuobjekter i det øyeblikk saken er hevet.»

 

Til toppen