Lekmannsprinsippet

I Norden og på de britiske øyer har man en tradisjon for bruk av lekdommere som går uavbrutt tilbake til middelalderen.

En meddommer er en ikke-juridisk dommer. Meddommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem og antas å være en av grunnene til at rettssystemet i Norge har meget høy tillit i befolkningen. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til meddommerens faglige bakgrunn. Dette fordi en tiltalt skal "dømmes av sine likemenn". Dette kalles lekmannsprisnippet.

Meddommere deltar i straffesaker i tingretten og lagmannsretten. De deltar også i sivile saker, hvis partene krever det. 

I lagmannsretten deltar 2 fagdommere og 5 meddommere (meddomsrett) når retten skal behandle saker med et straffenivå over seks år fengsel. Meddomsrett erstattet fra 2018 den tidligere ordningen med jury.

I Høyesterett er det ikke meddommere.

Hvordan velges meddommere?

Det er kommunene som velger meddommere for en periode på fire år. For hver tingrett skal det være to utvalg av meddommere (ett for kvinner og ett for menn). Det samme gjelder lagmannsrettene. Dersom du ønsker å vite mer om hvordan kommunene velger meddommere, kan du lese disse sidene

Domstolloven stiller visse krav til hvem som kan velges til meddommere:

Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år når du velges. Du må ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene.

Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til meddommeres lovlydighet. Blant annet kan man ikke velges til meddommer hvis man er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år. Noen yrkesgrupper kan heller ikke velges, blant annet Stortingsrepresentanter, ansatte i påtalemyndigheten og politiet, eller advokater.

Vil du vite mer om lekmannsprinsippet og historikken bak dette, anbefales denne podkasten fra NRK-programmet ”Norgesglasset”.

Til toppen