Rettsinstanser

De alminnelige domstolene består av tre instanser: Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg er det egne jordskifteretter som løser saker knyttet til eiendom. Vi har også forliksråd som skal mekle eller avsi dom i sivile saker før de eventuelt går til tingretten.

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat. De er bygd på demokratiske grunnprinsipper og betegnes ofte som den tredje statsmakt.

Domstolene dømmer både i sivile saker og i straffesaker. Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ, men skal behandle sakene som bringes inn for retten. Sivile saker bringes inn for domstolene av partene, mens straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten består av riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.

Tingretten

Hver tingrett dekker en eller flere kommuner. Dette kalles domstolens domssogn eller rettskrets. I Oslo har man to domstoler i første instans: Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Alle andre tingretter er fullfaglige, og behandler sivile saker og straffesaker.

Les mer om tingretten her.

Lagmannsretten

Lagmannsrettene er ankeinstans for avgjørelser avsagt av tingretten, både i sivile saker og straffesaker. Sakene gjelder avgjørelser fra tingrettene i lagdømmet. Et lagdømme er et geografisk område som består av et bestemt antall tingretter og deres domssogn. Det er seks lagmannsretter i Norge.

Les mer om lagmannsretten her.

Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser avsagt av lagmannsrettene, både i sivile saker og straffesaker. Høyesterett tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker. Høyesterettsavgjørelser er etter Grunnloven endelige, og kan ikke ankes. Saksforholdet kan imidlertid bringes inn for Menneskerettsdomstolen og FNs menneskerettighetskomité.

Les mer om Høyesterett her.

Til toppen