Gjennomføring av sivil sak

Utgangspunktet for sivile saker er at den beste løsningen er at partene selv blir enige. Hvis de ikke blir det kan saken bringes inn for retten.

Her er en skjematisk oversikt over prosessen i en sivil sak:

 

Plikt til å prøve å løse konflikten

Et formål i tvisteloven er at de fleste tvister skal løses uten bruk av domstolene. Derfor pålegger loven partene i en konflikt en del plikter. Den som vil reise søksmål må gi skriftlig varsel til motparten, før saken blir brakt videre. Den som mottar søksmålsvarsel, må innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Begge parter har plikt til å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten vil bruke. Partene har også en plikt til å undersøke om det er mulig å løse tvisten med godvilje fra begge parter.

Ingen løsning på konflikten: videre til forliksrådet eller stevning

Saksøker må sende klage til forliksrådet, som innkaller partene til et rettsmøte med mål om å få dem til å bli enige om et forlik. Hvis de ikke blir enige, kan rådet med partenes samtykke avsi dom i saken. Hvis saken gjelder verdier som er mindre enn 125 000 kroner, kan rådet avsi dom når én av partene ber om det.

Begge partene kan bringe en dom fra forliksrådet inn for tingretten ved stevning. En sak kan også bringes inn for tingretten ved stevning dersom forliksrådet ikke vil eller kan behandle saken videre. Saker som er unntatt behandling i forliksrådet kan bringes direkte inn for tingretten. 

Stevning vurderes, bevis og påstander legges fram på forhånd

Dommeren undersøker om stevningen oppfyller kravene i loven. Hvis den gjør det blir den sendt til saksøkte med svarfrist, vanligvis på tre uker. Hvis saksøkte ikke kommer med tilsvar innen fristen, kan saksøker ha krav på at retten avsier dom i samsvar med hans påstand, såkalt fraværsdom.

Etter at saksøkte har kommet med tilsvar, legger retten en plan for videre behandling i drøfting med partene. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at partene før rettsmøtet skal være kjent med de påstander og bevis som vil bli ført i retten. Det er viktig at dokumentbevis fremlegges allerede under saksforberedelsen.

Saksforberedelsen skal normalt være avsluttet to uker før hovedforhandling. Retten vil som hovedregel kreve at partene avgir såkalte sluttinnlegg innen saksforberedelsen er avsluttet.

Hovedforhandling

Saken avgjøres i hovedforhandling. Her møter partene, advokatene og som regel én dommer. Partene kan kreve at retten settes med meddommere.

Dommeren går kort gjennom kravene som partene har kommet med, grunnlagene for disse og hvilke bevis som skal føres, eventuelt med kommentarer fra partene om feil. Så redegjør først saksøkerens advokat for saken, hvilke rettsregler som påberopes og for bevisene. Innledningsforedraget avsluttes med en påstand: Ønsket domsresultat. Deretter får saksøktes advokat ordet til korrigeringer og supplering. Innlegget avsluttes med en påstand.

Under partsforklaringen stiller først partens egen advokat spørsmål, deretter motpartens advokat, og til slutt dommeren og meddommere. Dommeren kan også stille enkeltstående spørsmål underveis. Etter dette gir vitnene forklaring. Både dommer, meddommere og partenes advokater kan stille spørsmål til vitnene. Advokatene får ordet til sluttinnlegg/prosedyre. Her oppsummerer de saken slik de ser den, hvordan sakens faktum bør forstås og hvilken løsning rettsreglene gir. Dommeren erklærer så forhandlingen avsluttet og saken tas opp til doms.

Anke til lagmannsretten

Dommen skal som hovedregel avsies innen to uker etter avsluttet hovedforhandling. En dom avsagt i tingretten kan ankes til lagmannsretten. Ankeerklæringen skal påpeke hvilke feil man mener det er i dommen. 

Hvis anken gjelder en verdi som er mindre enn 125 000 kroner, må man ha lagmannsrettens samtykke for å få saken behandlet i lagmannsretten.  Lagmannsretten har også adgang til å nekte å ta en anke til behandling hvis tre dommere enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre frem.

I lagmannsretten behandles en sivil sak som regel av tre fagdommere. Partene kan kreve at det innkalles to meddommere. Retten kan også oppnevne fagkyndige meddommere. Hovedforhandlingen foregår stort sett på samme måte som i tingretten. Dom i lagmannsretten kan ankes til Høyesterett.

Til toppen