Hva skjer i en hovedforhandling?

En hovedforhandling følger en fast prosedyre, som er ganske lik i straffesaker og sivile saker. Her går vi gjennom en hovedforhandling i en straffesak.

1. Retten settes

Saken starter med at dommerne kommer inn i rettssalen. Alle som er til stede i rettssalen må reise seg når dommeren kommer inn.

Dommeren starter med å presentere alle aktørene. Deretter avklarer dommeren om det er noen som mener at dommerne er inhabile.

Tiltalebeslutningen blir lest opp enten av fagdommeren eller av aktor. Tiltalte blir spurt om han erkjenner straffeskyld for de enkelte punktene i tiltalebeslutningen.

2. Aktors innledningsforedrag

Påtalemyndighetens representant (aktor) skal i sitt innledningsforedrag kort redegjøre for saken og de bevisene som vil bli ført. Aktor kan også alt i innledningsforedraget legge fram realbevis, det vil si bilder, dokumenter eller gjenstander. Aktor er pålagt å gi en objektiv framstilling.

Forsvarer kan etter aktors innledningsforedrag gi noen korte innledende merknader.

3. Tiltaltes forklaring

Tiltalte forklarer seg hvis han ønsker det. Han har etter loven ingen plikt til dette. Tiltalte blir bedt om å snakke sant, men tiltalte er den eneste som ikke kan straffes for å snakke usant i retten. De aller fleste tiltalte velger å forklare seg.

Rettens leder (fagdommeren) stiller normalt først spørsmål til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokat, sakkyndig og meddommerne stille spørsmål til tiltalte.

4. Fornærmede og vitners forklaring

I saker hvor fornærmede har bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte.

Vitner forklarer seg etter at tiltalte har gitt forklaring. Vitner må avgi en forsikring om at de vil snakke sant. Dommeren spør vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Vitnet skal svare: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

Det er den av aktor eller forsvarer som har kalt inn vitnet som starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokat, dommerne og de sakkyndige får også stille spørsmål til vitnene. Tiltalte får ikke selv lov til å stille spørsmål direkte til vitnet. Tiltalte må be sin forsvarer om å stille spørsmålene for seg.

5. Gjennomgang av andre bevis

Alle bevis som aktor og forsvarer mener er relevant for rettens avgjørelse må legges fram og gås gjennom under hovedforhandlingen. Bevis som bilder, dokumenter og gjenstander kalles for realbevis.

Typiske realbevis er bilder fra åstedet, DNA analyser, analyse fra rettsmedisinsk institutt, loggutskrifter fra mobiltelefoner, politirapporter som beskriver ransaking og beslag og legeerklæringer som beskriver skader på fornærmede og tiltalte.  

6. Sakkyndiges forklaring

I saker hvor det er tvil om tiltalte var tilregnelig på gjerningstidspunktet, eller i saker hvor det er nødvendig med faglig ekspertise for å gi en faglig vurdering av enkelte problemstillinger, benyttets sakkyndige.

De sakkyndige er til stede under hele hovedforhandlingen, og de kan stille spørsmål til tiltalte og vitnene. De sakkyndige forklarer seg etter at alle øvrige vitner har forklart seg og alle realbevis er lagt fram. 

7. Aktor, forsvarer og bistandsadvokats sluttinnlegg

Hovedforhandlingen avsluttes med at aktor, forsvarer og bistandsadvokat oppsummer saken. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall saken bør få.

Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør gis om han kjennes skyldig. Dersom aktor mener bevisene ikke holder til domfellelse, har hun eller han plikt til å legge ned påstand om frifinnelse. Forsvareren vil på sin side legge ned påstand om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte 

Bistandsadvokaten vil i sitt sluttinnlegg særlig ha fokus på fornærmedes erstatningskrav. Aktor, forsvarer og bistandsadvokat har anledning til å få ordet en siste gang, før dommeren erklærer forhandlingene avsluttet og saken tatt opp til doms.

8. Tiltaltes eventuelle sluttkommentar

Tiltalte har rett til å få uttale seg etter hvert bevis som blir ført. I tillegg har tiltalte rett til å komme med en sluttkommentar før retten heves.

9. Domskonferanse

I den etterfølgende domskonferansen bestemmes sakens utfall og begrunnelsen for utfallet. På dette møtet er bare dommerne til stede, og diskusjonene er konfidensielle.

Beviskravet i straffesaker er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså ikke nok at dommerne tror noe kan ha skjedd. Dommerne skal være helt overbeviste for å finne tiltalte skyldig. Avgjørelsen treffes ved vanlig flertall, og hver stemme teller likt.

Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig må de også ta stilling til hvilken straff tiltalte bør idømmes.

Saken skal avgjøres på grunnlag av det dommerne får vite om saken under hovedforhandlingen. De kan ikke bygge på annen kunnskap om saken.

Fagdommeren skriver dommen, som må underskrives av samtlige dommere. Den blir deretter lest opp for tiltalte i et rettsmøte samme eller neste dag, eller forkynt på annen måte.

Til toppen