Stor variasjon i antall tilståelsesdommer

Hver tredje straffedom i Oslo tingrett kommer etter en såkalt tilståelsesdom. I Sør-Trøndelag tingrett har de over tid hatt en bevisst strategi for å øke antallet tilståelsesdommer. Der utgjør disse to tredjedeler av alle saker.

Det er stor forskjell på andelen tilståelsessaker blant tingrettene. I Sør-Trøndelag tingrett kom i fjor 61 prosent av alle avsagte dommer etter en tilståelsessak. I Oslo var tilsvarende tall 34 prosent. Landsgjennomsnittet er på ca. 47 prosent. Det viser en undersøkelse Domstoladministrasjonen har gjennomført blant de 11 største tingrettene.

Ressursbesparende
Tilståelsesdom er en sterkt forenklet fremgangsmåte etter straffeprosesslovens § 248 som bare kan brukes når bestemte vilkår er oppfylt. Blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i at saken blir behandlet slik. I slike saker behøves hverken tiltalebeslutning eller hovedforhandling. En dommer, den siktede og et rettsvitne er alt som behøves, men forsvarere kan også delta.

– Tilståelsesdommer er ressursbesparende både tidsmessig og økonomisk. Mange av disse sakene avvikles på ca. en time i retten. Det er en fordel for siktede som får saken sin raskere behandlet, innen to til tre uker etter at den kom inn til retten, samt får strafferabatt, sier sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen i Sør-Trøndelag tingrett.

– Det er ikke vitneførsel knyttet til skyldspørsmålet og heller ikke så ofte i forhold til straffutmålingen. Det innebærer at vitner ikke belastes. I mange av denne typen saker, er det aktuelt med politivitner. Disse kan da heller brukes til andre politioppgaver, sier Kolbjørnsen.

Bevisst strategi
Hun forteller at det i flere år har vært en bevisst strategi fra tingretten å få opp andelen tilståelsessaker. – Tidligere sorenskriver Smukkestad hadde fokus på dette, og andelen tilståelsessaker økte betraktelig i årene før 2010. De to–tre siste år har det ikke vært noen ytterligere økning, men nivået er relativt konstant. For å få til dette er kontakten med aktørene sentral. Muligheten for å få tilståelsessaker tas opp i møter med aktørene; påtalemyndighet, forsvarere og bistandsadvokater.

Tidlig kontakt i saken
– Det blir oppfordret til at aktor og forsvarer tar kontakt tidlig i saken for å få avklart om det er grunnlag for tilståelsesdom. Gjennom den kontakten kan mindre alvorlige forhold som ikke er erkjent, bli henlagt, slik at saken kan gå som tilståelsessak. I møter med aktører har det også vært fokus på at tiltalte må stevnes så tidlig at forsvarer får anledning til å ha konferanse og avklare om det er aktuelt med tilståelsesdom.

Føler seg ikke presset
Hun ser ingen spesielle betenkeligheter med at andelen tilståelsessaker er såpass høy som den er i Sør-Trøndelag tingrett. – Tilbakemeldingen, særlig fra de faste forsvarerne, er at de ser det som fordel med tilståelsessaker når vilkårene er til stede. Vi har ikke fått tilbakemelding på at noen føler seg presset. Det er likevel viktig å være obs på at selv om det foreligger tilståelse, kan det være riktig med en hovedforhandling. Det gjelder for eksempel i voldssaker hvor fornærmede bør, og kanskje har behov for å, forklare seg i retten og der det kan være viktig at tiltalte for høre fornærmedes opplevelse. Det kan også gå en grense i forhold til hvor mange, og hvilken type lovbrudd som skal frafalles i håp om å få en tilståelsesdom, sier Kolbjørnsen.

Oslo har lav andel
Oslo tingrett har en betydelig lavere andel tilståelsessaker enn landet for øvrig. – Vi har en større andel saker hvor siktede ikke har bopel i Norge og også en større andel av personer uten fast bopel. Dette er grupper hvor det er vanskelig å få saken pådømt som tilståelsessak, forklarer Anne Margrethe Lund, avdelingsleder ved Oslo tingrett. Lund viser til at befolkningssammensetningen også kan ha betydning. – Uten å kunne si noe sikkert om det så har vi gjort oss noen tanker om at ulike kulturer kan ha et ulikt forhold til å avgjøre en straffesak ved tilståelsesdom. I tillegg kan vi ikke se bort fra at ordningen ikke er godt nok kjent i enkelte miljøer. Her kan også språkproblemer spille inn. 

Tilbakevendende tema
Oslo tingrett arbeider aktivt for å øke andelen tilståelsessaker. Lund peker på at det er ressursbesparende for domstolen og politiet, og gjennomgående en god løsning for siktede. At påtalemyndigheten i flere saker må begjære tilståelsesdom er tilbakevendende tema må kontaktmøter med politiet og det har også vært tema på et utvidet kontaktmøte med alle påtalelederne i Oslo.

Ingen økning
 – På tross av dette ser vi at andelen tilståelsessaker ikke har økt de siste årene. På et møte i juni opplyste Oslo politidistrikt at heller ikke de var fornøyd med utviklingen i antall tilståelsessaker, og derfor hadde satt fornyet fokus på dette, sier Lund.

Utdrag fra artikkel i Rett på sak nr 2, 2012