Meny

 

Om tap av førarrett og beslag av førarkort.

 

Ved grove brot på vegtrafikklova kan ein polititenestemann mellombels tilbakekalle førarretten og ta førarkortet frå føraren og/eller eigaren av bilen (sjå vegtrafikklova § 33 nr  3 på lovdata.no). Dersom den mistenkte ikkje samtykkjer i det mellombels tilbakekallet av førarretten og beslaget, må spørsmålet sendast over til tingretten til avgjerd innan tre veker.

Mellombels inndraging og beslaglegging

Dersom nokon med skjellig grunn er mistenkte for eit strafflagd forhold som kan medføre tap av førarrett, vil ein som hovudregel måtte rekne med at førarretten blir inndregen og førarkortet beslaglagt fram til straffesaka er endeleg avgjort.

Beslag over lengre tid

For saker der det er snakk om beslag over lengre tid, har kjæremålsutvalet i Høgsterett gjeve slike retningslinjer for vurderinga i Rt 2006 s 254:

”Etter vegtrafikkloven §33 nr. 3 kan det besluttes midlertidig tilbakekall av førerett overfor den som med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerett. Når det gjelder betingelsene for midlertidig tilbakekall, er det fastslått i Høyesteretts praksis at det ved beslag over et lengre tidsrom er nødvendig med en konkret påvisning av at det faktisk er behov for et slikt tiltak, jf. Rt-2004-2044. Av praksis følger for øvrig at sentrale momenter i vurderingen av tilbakekall og om dette vil være et uforholdsmessig inngrep, særlig vil være lovovertredelsens alvor, hvilken trafikksikkerhetsrisiko domfelte representerer, hvor sterke bevis som foreligger mot ham og hvilket behov han har for å beholde førerkortet, jf. blant annet Rt-2005-160, Rt-2005-605 og Rt-2005-1252.”

Behandling av saka i tingretten

Tingretten avgjer saka i eit rettsmøte. Den sikta blir innkalla til møtet, og vil få høve til å forklare seg. For dei fleste er det ei stor belastning å miste førarkortet. Det er viktig at den sikta legg fram dokumentasjon i rettsmøtet for kvifor førarkortbeslaget medfører ei så stor belastning. Dersom den sikta har innvendingar mot siktinga, eksempelvis at han meiner fartskontrollen må vere feil, er det viktig å grunngje kvifor det er feil. I enkelte saker er det vitne, og det er høve til å føre vitne for retten.

Ved fartsoverskridingar som fører til kort beslagstid, og der det ligg føre sterke bevis for farta ein er målt til, skal det svært mykje til for at førarkortet ikkje blir beslaglagt fram til saka er avgjort.

Dom i sak etter vegtrafikklova

Ved fartsoverskridingar og promillekøyring er tapstida fastsett nokså skjematisk i forskrift om tap av retten til å føre motorvogn (lenkje til lovdata.no).

Fartsoverskridingar

Minstetid for tap av førarretten er 3 månader. Tap av førarrett i 3 månader skjer ved:

Fartsgrense 30 km/t

Fart 56 km/t

Fartsgrense 40 km/t

Fart 66 km/t

Fartsgrense 50 km/t

Fart 76 km/t

Fartsgrense 60 km/t

Fart 86 km/t

Fartsgrense 70 km/t

Fart 106 km/t

Fartsgrense 80 km/t

Fart 116 km/t

Fartsgrense 90 km/t

Fart 126 km/t

 

For fleire oversikter for tap av førarkort på grunn av fartsoverskriding, sjå forskrifta § 2-2 (lenkje til lovdata.no).

Tapstida kan setjast ned med 20-30 % dersom fartsoverskriding skjedde i direkte tilknyting til ei elles aktsam forbikøyring.

Straff i saka: Det skal leggjast vekt på verknaden

Ved fastsetjinga av perioden for tap av førarrett skal det leggjast vekt på den verknaden tap av førarretten er venta å få, om verknaden vil bli vesentleg verre enn det som normalt kan påreknast. Avgjerande ved vurderinga er likevel omsynet til trafikktryggleiken og eventuelle ålmenne omsyn, sjå forskrifta § 1- (lenkje til lovdata.no).

Høgsterett om inndraging for yrkessjåførar

Høgsterett uttalte dette om yrkessjåførar og inndragingstid i (Norsk Rettstidende 2005 s 641):

 ”Forsvareren har også anført at tap av føreretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven §33 nr. 1 siste ledd og forskriften §1-3. Lagmannsretten uttalte:

 « Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven §33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »

(28)   Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.”

Andre trafikkfarlege misferder

For andre trafikkfarlege misferder som aktlaus køyring ved forbikøyring, brot på vikeplikt, påkøyring bakfrå, utforkøyringar med meir, sjå forskrifta § 2-5 (lenkje til lovdata.no).

For promillekøyring, sjå forskrifta kapittel 3 (lenkje til lovdata.no).

Sida vart sist oppdatert: 24.02.2014, kl. 11:47