Digitaliseringen i danske domstoler

I Danmark blir det obligatorisk å bruke portalløsning i alle tvistesaker. De er også kommet langt når det gjelder velfungerende nettverk og  personlig utstyr for alle dommere. Det skriver tingrettsdommer Kjetil Gjøen som sammen med de andre i Digitale domstolers delprosjekt ” Digitale arbeidsmåter” fikk en innføring i dansk digital tankegang ved et studiebesøk nylig.

Digitale rettssaker i Danmark

av Kjetil Gjøen

Besøk ved Retten i Roskilde

Under tidligere besøk i Danmark fikk jeg et klart inntrykk av at norske domstoler lå i forkant i forhold til digitale prosesser i sivile saker og i straffesaker. Nå er det tydelig at danskene igjen har tatt forspranget, og vel så det på enkelte områder. Jeg skal gi noen eksempler på dette. Inntrykkene er basert på et besøk i Retten i Roskilde den 24 oktober 2017, der medlemmer i Domstoladministrasjonens delprosjekt "Digitale arbeidsmåter” fikk en innføring i dansk digital tankegang.

Dankort og Digital Post

En forutsetning for flere av tiltakene vi så, ligger et felles system for brukeridentifisering og betaling, betegnet som Dankort, i kombinasjon med et felles system for digital postkasse.  Det siste innebærer at borgerne er pliktig til å bruke den digitale postkassen, med mindre en oppfyller et av fritakskriteriene. Nettsiden borger.dk er det godt startsted for den som vil lese mer om dette. Kort sagt har danskene kommet lenger enn oss når det gjelder papirløs kommunikasjonen med stat, kommune og andre offentlige etater, noe som har gjort det lettere for domstolene å utvikle sine papirløse løsninger.

Dansk domstolportal

Danskene går rett på sak ved utrulling av sin domstolportal, i og med at denne gjøres obligatorisk i alle tvistesaker for domstoler hvor løsningen er innført. Det kan etter søknad gjøres unntak for parter som kan dokumentere at en mangler forutsetninger for å bruke portalen eller hvor sakskarakteristika gjør portalbruk uhensiktsmessig. Kriteriene for unntak er strenge. Advokater, offentlige myndigheter og andre som betegnes som profesjonelle aktører, innvilges ikke unntak.  Til gjengjeld er portalen pedagogisk godt oppbygd. Ved saksanlegg må saksøker gjennom en rekke obligatoriske valg, som sakskategori og underkategori(er), behov for sakkyndig, ønske om meddommere, og dokumentasjon av innvilget fri sakførsel med alternativt valg for beregning og betaling av rettsgebyr. Informasjonen om løsningen finner du på nettsiden minretssak.dk.

Personlige dommertablets

Danske domstoler har etter noe prøving og feiling havnet på at hver dommer skal ha sin egen bærbare tablet. Valget har falt på Microsoft Surface Pro eller Surface Book, med operativsystemet Windows 10. Ved tingrettene har en valgt Surface Pro, som er den minste utgaven med 12,3” skjerm.  Det er lagt vekt på at den lett kan tas med hjem og brukes på reiser. Dokkingløsninger sørger for rask oppkobling mot en eller flere stasjonære skjermer, både i rettssaler og på dommerkontoret.  Det var tidligere prøvd ut andre alternativ, særlig iPad, men her ble det for mange utfordringer opp mot saksbehandlingssystem og ved dokumentutveksling ellers. Men nettbrett blir likevel brukt som supplement der dette er hensiktsmessig.

Trådløst

Ved norske domstoler bruker dommerne unødvendig mye ventetid under ny innlogging av datamaskinen ved skifte av arbeidssted, noe som er særlig plagsomt under pauser i rettssaker. For danskene er dette et tilbakelagt problem.  Ved Retten i Roskilde fikk vi demonstrert hvor hurtig, og også stabilt, dette kan fungere i et trådløst system. En dommer kan bare løfte med seg sin maskin fra kontoret med alle de dokumenter og forbindelser som er aktive, og deretter sette seg ned på dommerbordet i retten og ha de samme forbindelsene aktive innen få sekunder via det trådløse nettet. For min del så jeg en klar effektiviseringsgevinst (kombinert med en irritasjonsreduserende gevinst) ved danskenes løsning. Danskenes løsning hadde en del datatekniske forutsetninger som vil bli vurdert nærmere når delprosjektet vil gi sine anbefalinger.

Fjernmøter og fjernavhør

I alle fall når det gjelder straffesaker er mitt inntrykk at videoteknologien benyttes tilnærmet som hos oss til fjernmøter. Som eksempel ble det nevnt fengslingsforlengelser, der siktede forklarte seg fra fengselet via videolink. En forskjell var imidlertid at deltakerne kunne være plassert på opptil 6 ulike steder. Praktisk medførte dette f. eks. at politijuristen kunne gjennomføre møtet fra sitt kontor. Et annet trekk var at vi i større grad gjennomfører fjernavhør som tradisjonelt telefonavhør fremfor videooverføring som danskene bruker mye.

Papirløse rettsmøter

Ved Retten i Roskilde hadde en valgt løsninger for papirløse rettsmøter som er velkjent. Kort oppsummert må aktørene sørge for å ha med eget datautstyr, som kobles opp mot projektor, skjerm og/eller lydanlegg via HDMI-plugg eller overgang til denne. Partene står selv for visning av dokumenter, med mulighet for styring fra dommerbordet. Filformatet er PDF slik vi kjenner det. Dokumentkravene til utdrag er også tilsvarende som hos oss, med krav til fortløpende sidepaginering, bokmerker og OCR behandling (tegngjenkjenning). Men bruk av trådløs forbindelse ga ytterligere muligheter sammenlignet med norske rettssaler, som  visning av kart og annen informasjon som er søkt opp ved hjelp av smartphone. Mitt inntrykk er at danske dommere har en kreativ innstilling til å bruke mobile trådløse enheter mot Internett for visning under rettsmøter, men at aktørene ellers er tilbakeholdne med å bruke mulighetene. Det siste er velkjent.

Digitale forkynnelser

En av sekvensene i Roskilde handlet om mulighetene for digitale forkynnelser overfor både parter og profesjonelle aktører, det vil si de siste endringene i den danske Rettsplejeloven kapittel 17 som har overskriften” Meddelelser og forkynnelser av meddelelser”. Dette regelverket må sees i sammenheng med at det i Danmark er påbudt med digital postkasse for ”offentlig post”. Kort sagt er det her lovhjemler for omfattende bruk av digitale forkynnelser og andre meldinger, som i detalj regulerer når det posten skal regnes som mottatt, og med relativt snevre unntak fra bruk av digital kommunikasjon.  Både målt ut fra språkbruken og hensynet til teknologinøytralitet er vårt regelverk gammelmodig sammenlignet med det danske. Noen av bestemmelsene er dessuten mer pragmatiske enn hva vi er vant til, som mulighet for såkalt telefonforkynning med opplesning og ettersendelse av dokumenter.

Avslutning

Mitt inntrykk var at de danske dommere vi møtte hadde en åpen holdning til å ta i bruk ny teknologi og nye digitale arbeidsmetoder, men med en grunnleggende holdning til at nye arbeidsmetoder ikke skal gå på akkord med aktørenes behov for en verdig og faglig forsvarlig prosess. Man er ikke på jakt etter teknologi for teknologiens egen skyld, men bruker det som kan forbedre rettsprosessen. Det ble eksempelvis vist til situasjoner der det ikke er forsvarlig at en siktet, part eller vitne deltar gjennom fjernmøte eller fjernavhør, men i stedet må delta fysisk under forhandlingene. Videre ble det understreket at også aktører som av ulike grunner ikke kan benytte seg av digital kommunikasjon skal ivaretas på en god måte i prosessen.  Problemstillingen er de samme som vi er opptatt av. Og det er selvsagt ikke sånn at danskene domstoler har best praksis på alle områder. For min del ble jeg ikke særlig imponert over løsningen der opptak av tingrettenes forhandlinger ble arkivert og lite benyttet i ankesakene, men at det derimot ble foretatt utskrift av det hele dersom en avgjørelse ble anket. Det er derfor ikke alt i dansk rettspleie som blir papirløst fremover.

Jeg vil avslutningsvis takke byretspræsidentene Jørgen Lougart (Retten i Roskilde), Alex Elisiussen (Retten i Næstvedt), Christian Lundblad (Retten på Fredriksberg), Henrik Engell Rhod (Retten på Bornholm), dommer Tove Horsager (Retten i Roskilde), tingrettsdommer Frode Støle (Oslo tingrett) og vår prosjektleder Trude Gundersen, for program og gjennomføring. Flere kunne også vært nevnt.