Finnmarkskommisjonen og lokalbefolkningens rettigheter

Kronikk av leder i Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa. 

Finnmarkskommisjonen har nå avgitt fire rapporter om rettighetsforholdene i ulike kyst- og fjordområder i Finnmark. Dette er Stjernøya/Seiland, Nesseby, Sørøya og Vadsø/Vardø.

I alle områdene som er utredet, har kommisjonen konkludert med at lokalbefolkningen har kollektive bruksrettigheter til sine tradisjonelle høstingsområder.

Hva slags rettigheter?
Lokalbefolkningens rettigheter omfatter blant annet bufebeite, vedhogst, fiske i ferskvann, laksefiske i sjø, multeplukking, jakt og fangst og sanking av egg og dun, og annen bruk som i mange generasjoner har foregått i de ulike bygdenes nærområder. Også reindriften har en kollektiv bruksrett til sine tradisjonelle bruksområder.

Dette er rettigheter som alltid har vært der og som lokalbefolkningen mener de har, men som tidligere i liten grad har vært rettslig anerkjent.

Rettighetene har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven, og har i hovedsak en opprinnelig karakter. Kommisjonen slår fast at lokalbefolkningen har disse rettighetene i behold uavhengig av statens senere reguleringer og øvrige myndighetsutøvelse.

Rettighetene innebærer at befolkningen som hører til Vestre Jakobselv og nærliggende bygder har fortrinnsrett til ressursbruken i det området folk herfra tradisjonelt har brukt. Tilsvarende gjelder for befolkningen i andre bygder, f.eks. Skallelv, Akkarfjord, Kvalfjord og Nesseby kirkested.

Andre enn lokalbefolkningen har også rett til ulike former for ressursutnyttelse i disse områdene med grunnlag i finnmarksloven. Deres rettigheter har imidlertid ikke et selvstendig rettsgrunnlag, og må derfor vike for den lokale fortrinnsretten, blant annet ved ressursknapphet.

Rettighetene er beskyttet. Hva betyr dette i praksis?
Tidligere har staten hatt det syn at de bruksrettighetene staten har "gitt folk i Finnmark" er noe staten kan ta tilbake når som helst. Kommisjonens konklusjoner innebærer at det synet ikke er riktig. Lokalbefolkningens rettigheter har tvert i mot et selvstendig grunnlag i langvarig bruk.

Dette innebærer blant annet at de lokale rettighetene er rettslig beskyttet både av Grunnloven og internasjonale konvensjoner mot statens fremtidige disposisjoner.

Blant annet kan rettighetene ikke oppheves ved lov uten at det gis erstatning til rettighetshaverne. Rettighetene er også beskyttet mot omfattende innskrenkninger. Dette siste har også betydning for hvor langt staten kan gå i å begrense omfanget av rettighetene ved offentligrettslige reguleringer. Slike reguleringer kan ikke gå så langt at retten i praksis blir uten verdi.

Kommunale og statlige reguleringsmyndigheter må også ta hensyn til etablerte rettigheter når de saksbehandler. Det kan for eksempel gjelde søknader om ulike tillatelser. 

Rettighetenes selvstendig grunnlag begrenser også FeFos eierrådighet. FeFo må ta hensyn til de lokale bruksrettighetene ved sin disponering over grunn og naturressurser i medhold av finnmarksloven. Den lokale bruken har et fortrinn og FeFo kan ikke disponere på en måte som fortrenger de lokale rettighetene og den lokale bruken.

Tidligere urett
Kommisjonens arbeid så langt, viser at det tidligere har vært foretatt disposisjoner i Finnmark hvor det ikke har vært tatt hensyn til at lokalbefolkningens rettigheter kan ha et selvstendig grunnlag ved siden av loven, og hvor lokale rettighetshavere derfor kan ha blitt utsatt for urett.

Det ser vi eksempler på blant annet ved inndragningen av statlige lakseplasser i perioden 1976-1981, da ble det ikke vurdert om retten til laksefiske i sjø hadde et selvstendig grunnlag ved siden av loven. Kommisjonens arbeid viser også at det har blitt foretatt disposisjoner over reindriften på Sørøya uten at reindriftsmyndighetene vurderte om reindriftsretten hadde et selvstendig rettsgrunnlag.

Konkrete vurderinger
Kommisjonens konklusjoner i de områdene som frem til nå har vært utredet bygger på en konkret vurdering av bruk og rettsoppfatninger i de ulike områdene. I andre felt kan både bruk og rettsoppfatninger ha et annet innhold. Dermed kan også konklusjonene bli annerledes, men det er det foreløpig for tidlig å si noe om.