Retten til rettferdig rettargang og betydninga av uskuldpresumsjonen
Høgsteretts dom 8. oktober 2018, HR-2018-1909-A, (sak nr. 18-060130STR-HRET), straffesak, anke over dom, A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot B (advokat Cecilie Elisabeth Schjatvet), Påtalemakta (statsadvokat Peter Andre Johansen)
Dommarar: Berglund, Bergh, Bårdsen, Kallerud, Matningsdal
Høgsterett meinte at retten til ein rettferdig rettargang etter Grunnlova § 95 første ledd ikkje var krenkt ved opplesinga av politiforklaringa til den domfelte. Lagmannsretten hadde likevel krenkt uskuldpresumsjonen i Grunnlova § 96 andre ledd da dei behandla oppreisingskravet frå den fornærma.
Krenkinga blei betrakta som reparert gjennom dommen i Høgsterett. Ved erstatningsutmålinga skulle lagmannsretten ha tatt utgangspunkt i reglane i skadeerstatningslova som gjeld mindreårige skadevaldarar.
Den tiltalte hadde gitt to politiforklaringar under etterforskinga. Den første forklaringa kunne ikkje brukast fordi forsvararen ikkje hadde vore til stades, men lagmannsretten tillét opplesing av den andre forklaringa.
Høgsterett la til grunn at det i det første avhøyret ikkje var nokon samanheng mellom avgjerda av skuldspørsmålet og feilen. Opplesinga krenkte derfor ikkje retten til ein rettferdig rettargang. Lagretten hadde funne den tiltalte skuldig i grovt aktlaus valdtekt. Ved behandlinga av oppreisingskravet lagmannsretten at det var klar sannsynsovervekt for at det var gjennomført ei forsettleg valdtekt.
Høgsterett uttalte at uskuldspresumsjonen kom til bruk, og at enkelte utsegner i lagmannsrettsdommen innebar ei krenking av han. Grunngivinga var likevel tilstrekkeleg til å vise at resultatet ville ha blitt det same ved ei ny behandling. Krenkinga kunne derfor reparerast ved at ho gjekk fram av dommen.
Ved fastsettinga av oppreisingserstatninga hadde ikkje lagmannsretten vurdert skadeerstatningslova § 1-1 om barns ansvar. Høgsterett målte ut erstatninga ut frå denne føresegna.
Dommen gir rettleiing i korleis uskuldpresumsjonen gjer seg gjeldande ved utforming av domsgrunnane når ein person blir dømd til å betale erstatning for grovare handlingar enn han er straffedømd for i same sak. Han gir også uttrykk for at ei krenking av uskuldpresumsjonen og reparasjonen av han bør gå fram av domsslutninga.
Avgjerda gir også rettleiing om fastsetting av erstatningsansvar der skadevaldaren er mindreårig.