Urbant jordskifte
Høgsteretts dom 18. juni 2019, HR-2019-1152-A, (sak nr. 18-169674SIV-HRET)
I. Tønsberg kommune (advokat Steinar Mageli) mot Reservatveien Bolig AS, Kilen Syd AS, Tolvkanten AS (advokat Erik Bjørn), Reservatveien 4 AS, Reservatveien 8 AS (advokat Ola Nygard) (Rettslig medhjelpar: advokat Morten Steenstrup) II. Reservatveien 4 AS, Reservatveien 8 AS (advokat Ola Nygard) (Rettslig medhjelpar: advokat Morten Steenstrup) mot Reservatveien Bolig AS, Kilen Syd AS, Tolvkanten AS (advokat Erik Bjørn), Tønsberg kommune (advokat Steinar Mageli)
Dommarar: Endresen, Møse, Bull, Arntzen, Bergh
Høgsterett oppheva avgjerda i lagmannsretten i ei sak om såkalla urbant jordskifte.
Jordskifte går tradisjonelt ut på å legge forholda betre til rette for drift av landbrukseigedommar gjennom ombyting av grunn og rettar. I 2007 fekk jordskiftelova reglar om fordeling av netto arealverdiar som er skapte ved nye reguleringsplanar, såkalla urbant jordskifte. Meininga er at dette skal legge forholda betre til rette for gjennomføring av slike planar.
Saka for Høgsterett gjaldt eit område i Tønsberg kommune omtalt som Kilen. Høgsterett, som i slike saker berre kan overprøve rettsbruken og saksbehandlinga til lagmannsretten, måtte ta stilling til to spørsmål.
Det første var om det var riktig av lagmannsretten å halde kommunale eigedommar, som ifølge ein tidlegare plan allereie var opparbeidde til offentleg veg og friområde, utanfor fordelinga av arealverdiane som var skapte ved den nye planen. Her var Høgsterett einig med lagmannsretten i synet på reglane.
Det andre spørsmålet var om måten lagmannsretten hadde behandla verdien av to bygningar på, oppfylte kravet ved urbant jordskifte om at eigedommen som deltar i fordelinga av planskapte verdiar, ikkje berre skal unngå tap ved jordskiftet, men også få ein del av verdiauken. Reguleringsplanen føresette at bygningane måtte rivast, i det minste delvis når det gjaldt den eine bygningen. Lagmannsretten gav ikkje pålegg om riving, men la forholda til rette for at verksemda som allereie blei driven frå bygningane, kunne halde fram. Til gjengjeld såg lagmannsretten bort frå verdien av bygningane.
Høgsterett kunne ikkje sjå av grunngivinga til lagmannsretten at dette varetok kravet om del i verdiauken, og peikte særleg på at grunneigarane måtte vere med på å dekke felleskostnader til gjennomføring av ny reguleringsplan sjølv om dei ikkje deltok i den utbygginga som ville utløyse verdiauken. Avgjerda til lagmannsretten blei derfor oppheva.
Høgsterettsavgjerda gir rettleiing om korleis ein skal forstå reglane om urbant jordskifte. Avgjerda gjaldt jordskiftelova av 1979, men reglane er i det alt vesentlege dei same i jordskiftelova av 2013.