Om aktor var habil i ei sak for Høgsterett
Høgsteretts avgjerd 9. januar 2019 dom, HR-2019-34-S, (sak nr. 18-064307STR-HRET), straffesak, anke over dom:
A og SIA North Star Ltd. (advokat Hallvard Østgård) mot påtalemakta (førstestatsadvokat Lars Fause og advokat Tolle Stabell)
Dommarar: Øie, Matningsdal, Endresen, Møse, Webster, Matheson, Kallerud, Bergsjø, Falch, Bergh, Berglund
Advokat Tolle Stabell, som til dagleg er assisterande regjeringsadvokat, er ikkje inhabil som medaktor i straffesaka.
Den 15.–17. januar 2019 skulle Høgsteretts storkammer behandle ei sak om straff for fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskesona ved Svalbard. Riksadvokaten oppnemnde i samband med det advokat Tolle Stabell som medaktor for Høgsterett. Dei tiltalte kravde at advokat Stabell, som følge av tilsettingsforhold hos Regjeringsadvokaten, blei kjend inhabil.
Kravet blei ikkje tatt til følge. Høgsterett la til grunn at staten har betydelege interesser i forvaltninga av det aktuelle havområdet og i forhold som vedkjem Svalbard-traktaten. Det var ingen subjektive eller objektive forhold som kunne leie til inhabilitet for advokaten. Ved avgjerda la Høgsterett mellom anna vekt på at krava til habilitet for aktor langt på veg, men ikkje fullt ut, fell saman med dei krava som blir stilte til dommarar. Det var ingen omstende som gav grunn til å tvile på at advokaten ville opptre i samsvar med objektivitetsplikta til påtalemakta. Han hadde verken hatt noko med etterforskinga å gjere eller tatt ut tiltale i saka, og rolla hans var avgrensa til å prosedere juridiske spørsmål i grenseland mellom strafferett, folkerett og forvaltningsrett. Regjeringsadvokaten hadde ingen sivilrettslege oppdrag knytte til saka. Etter Grunnlova § 3 har Kongen i statsråd ein generell instruksjonsrett overfor både Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten, samtidig som det er ein lang og fast praksis for at politiske myndigheiter ikkje grip inn i enkeltsaker på strafferettsområdet. Det var ingen haldepunkt for å gå ut frå at dette grunnleggande trekket ved norsk strafferettspleie ikkje ville bli respektert i saka. Medaktoren ville såleis berre vere underlagd instruksjonsmyndigheit frå hovudaktor og den overordna påtalemakta.
Avgjerda gir rettleiing for vurderinga av habiliteten til aktor og for spørsmålet om ein advokat for forvaltninga kan bistå påtalemakta og opptre som aktor.