Skattemotiverte transaksjonar – opplysningsplikt og frådragsrett
Høgsteretts dom 13. november 2020, HR-2020-2200-A, (sak nr. 20-074127STR-HRET), straffesak, anke over dom.
Påtalemakta (førstestatsadvokat Marianne S. Bender) mot A (advokat Ann Johnsen, advokat Morten Bjotveit Tidemann)
Dommarar: Webster, Bull, Kallerud, Bergh, Thyness
Eit likviditetspressa oljeselskap hadde kjøpt seismikk for store beløp, av dei rundt to tredelar i form av kreditt frå leverandøren. Selskapet kravde skattefrådrag for heile kjøpesummen, mellom anna leverandørkreditten, og fekk utbetalt leiterefusjon frå staten. Kontantdelen av vederlaget til leverandøren blei finansiert med lån tatt opp med sikkerheit i kravet på leiterefusjon.
Høgsterett la til grunn Loffland-standarden, jf. Rt-1992-1588, og kom til at opplysningsplikta til skattytaren ikkje omfatta motivet med transaksjonen. Som lagmannsretten kom Høgsterett til at den såkalla hovudformålslæra ikkje kom til bruk ved vurderinga av om ei utgift har tilstrekkeleg tilknyting til skattepliktig inntekt, jf. skattelova § 6-1, når det ikkje-inntektsrelaterte formålet til skattytaren var ein skattefordel. Lagmannsretten hadde komme til at den skatterettslege omgåingsnorma medførte at det ikkje blei gitt frådrag. Dette spørsmålet blei ikkje prøvd av Høgsterett.
Avgjerda avklarer opplysningsplikta knytt til motiv for transaksjonar og korleis tilknytingsvilkåret i skattelova § 6-1 og den skatterettslege omgåingsnorma – som no er lovfesta i skattelova § 13-2 – verkar saman i samband med skattemotiverte transaksjonar.