Oppseiing etter brot på «snokeforbodet» i helsepersonellova § 21 a
Høgsteretts dom 6. desember 2021, HR-2021-2389-A, (sak nr. 21-087615SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.
A (advokat Anne-Gry Rønning-Aaby), Fagforbundet (partshjelpar) (advokat Børge Benum) mot Helse Stavanger HF (advokat Tarjei Thorkildsen)
Dommarar: Skoghøy, Indreberg, Noer, Falch, Sæther
Ein 43 år gammal helsefagarbeidar blei sagd opp frå stillinga si fordi ho utan tenestleg behov hadde gjort seg kjend med journalane til ein pasient i strid med helsepersonellova § 21 a. Helsefagarbeidaren hadde eit konfliktfylt forhold til pasienten, ho og utveksla sms-ar med henne etter at lovbrotet blei oppdaga. Arbeidstakaren meinte det ikkje var grunnlag for oppseiing, og førte saka inn for domstolane.
Helsetilsynet gav helsefagarbeidaren ei åtvaring som følge av brotet på § 21 a. Dette reiste spørsmål om kva betydning eit tilsynsvedtak har i ei arbeidsrettsleg vurdering av kva konsekvensar lovbrotet skal ha for arbeidsforholdet.
Høgsterett kom til at oppseiinga oppfylte krava i arbeidsmiljølova § 15-7 første ledd. Brotet på helsepersonellova § 21 a var alvorleg fordi den som har behov for helsetenester, skal kunne få det i trygg forvissing om at ikkje andre enn dei som har eit tenestleg behov, får tilgang til helseopplysningane om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientane gir fullstendige opplysningar om helsetilstanden sin og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At det var ein konfliktfylt relasjon mellom helsefagarbeidaren og pasienten, og at det blei utveksla sms-ar mellom dei i etterkant av lovbrotet, gjorde pliktbrotet meir graverande. I sum låg det føre ein legitim og tungtvegande grunn til oppseiing, og ei avveging av interessene til arbeidstakaren og arbeidsgivaren leidde ikkje til at oppseiinga var uforholdsmessig.
Om forholdet mellom tilsynsvedtaket og den arbeidsrettslege prosessen uttalte Høgsterett at arbeidsgivaren og Helsetilsynet følger opp brot på helsepersonellova uavhengig av kvarandre. Tilsynsvedtaket utgjer ikkje nokon sentral premiss for den arbeidsrettslege vurderinga, og arbeidsgivaren har ikkje plikt til å avvente utfallet av ein eventuell tilsynsprosess før ein vedtar og set i verk arbeidsrettslege reaksjonar. Eit vedtak frå Helsetilsynet er likevel ikkje utan relevans i vurderinga av om det er grunnlag for oppseiing som følge av brot på helsepersonellova. Slike vedtak kan gi ei viss rettleiing om alvoret i pliktbrotet, vurdert ut frå dei omsyna tilsynsverksemda varetar.
Dommen gir rettleiing om når brot på helsepersonellova § 21 a kan gi grunnlag for oppseiing, og om forholdet mellom vedtaket frå Helsetilsynet og vurderinga frå arbeidsgivaren si side av om lovbrotet skal få følger for arbeidsforholdet.