Høgsterett i plenum meiner at Stortinget kan gi samtykke til innlemming av den såkalla fjerde jernbanepakken i EØS-avtalen med alminneleg fleirtal

Dommarar: Øie, Matningsdal, Skoghøy, Indreberg, Webster, Matheson, Falkanger, Normann, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Ringnes, Arntzen, Falch, Bergh, Østensen Berglund, Thyness, Steinsvik

Etter Grunnlova § 83 kan Stortinget «hente inn utgreiing frå Høgsterett om juridiske emne». I vedtak 17. desember 2020 brukte Stortinget denne paragrafen for første gong sidan 1945 og stilte spørsmålet:

«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»

Den såkalla fjerde jernbanepakken inneber at myndigheit til å gjere visse typar vedtak overfor jernbaneføretak som vil drive verksemd i Noreg, og overfor produsentar av rullande jernbanemateriell blir overført frå norske myndigheiter til EUs jernbanebyrå.

Myndigheitsoverføring frå norske myndigheiter til internasjonale organisasjonar reiser spørsmål om Stortinget kan samtykke til dette i medhald av Grunnlovas alminnelege traktatføresegn i § 26, som berre krev alminneleg fleirtal, eller om det må gjerast vedtak etter Grunnlova § 115, som krev tre fjerdedels fleirtal ved overføring av myndigheit til organisasjonar som Noreg er tilslutta. Ved overføring av myndigheit til ein organisasjon som Noreg ikkje er tilslutta, vil alternativet til § 26 vere regulær grunnlovsendring etter § 121.

Særleg etter at EØS-avtalen blei vedtatt av Stortinget i 1992, har det utvikla seg ein stortingspraksis som går ut på at samtykke til myndigheitsoverføring kan skje ved alminneleg fleirtal etter § 26 andre ledd dersom myndigheitsoverføringa er lite inngripande. Høgsterett meiner at denne forståinga av Grunnlova må reknast som gjeldande rett. I utgreiinga blir det lagt særleg vekt på at Stortinget gjennom lang tid og oftast samrøystes har brukt § 26 andre ledd ved myndigheitsoverføringar som har vore vurderte som lite inngripande. Dette gjeld ikkje berre ved myndigheitsoverføring til organisasjonar som Noreg er medlem av, men også, i enkelte tilfelle, ved overføring av myndigheit til organisasjonar som Noreg ikkje er tilslutta. Slik praksis veg rettsleg sett tungt. Utgreiinga inneheld ein omfattande gjennomgang av praksis og av synet i juridisk teori både før og etter vedtakinga av § 115 ‒ den gong § 93 ‒ i 1962.

Den myndigheitsoverføringa som etter reglane i fjerde jernbanepakke vil finne stad til EUs jernbanebyrå, går slik Høgsterett ser det, ikkje ut over det som må kunne reknast som lite inngripande.

Utgreiinga er samrøystes.

Les heile utgreiinga