«Nav-saka» – Frifinning i gjenopptatt straffesak om trygdebedrageri
Høgsteretts dom 2. juli 2021, HR-2021-1453-S, (sak nr. 20-046393STR-HRET), straffesak, anke over dom.
Påtalemakta (setteriksadvokat Henry John Mæland) mot A (advokat Anders Morten Brosveet og advokat John Christian Elden). Møte i saka: Staten v/Arbeids- og sosialdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Pål Wennerås)
Dommarar: Indreberg, Webster, Matheson, Falkanger, Noer, Bull, Falch, Bergh, Østensen Berglund, Høgetveit Berg og Steinsvik
I ei gjenopna straffesak om trygdebedrageri kom Høgsterett i storkammer til at den tiltalte måtte frifinnast.
Den tiltalte hadde mottatt arbeidsavklaringspengar medan han i periodar oppheldt seg i Italia utan å ha opplyst om eller på førehand søkt Nav om godkjenning. Den opphavlege domfellinga bygde på at dette var i strid med kravet i folketrygdlova § 11-3 om opphald i Noreg som vilkår for arbeidsavklaringspengar, og at den tiltalte derfor hadde skaffa seg «uberettiget vinning» ved bedrageri.
Høgsteretts dom i saka, HR-2017-560-A, som behandla berre straffeutmålinga, blei gjenopna av Gjenopptakingskommisjonen etter at det var blitt stilt spørsmål ved om Navs praktisering av opphaldskravet i folketrygdlova ved reiser i EØS-området var i samsvar med EØS-retten. Under førebuinga av den nye behandlinga innhenta Høgsterett ei tolkingsfråsegn frå EFTA-domstolen.
Høgsterett kom til at kravet om opphald i Noreg i folketrygdlova § 11-3 første ledd, jf. tredje ledd var i strid med EØS-retten. Etter at EUs nye trygdeforordning, forordning 883/2004, blei ein del av EØS-avtalen 1. juni 2012, var kravet om opphald i Noreg i strid med artiklane 7 og 21 i denne forordninga. Før denne forordninga tredde i kraft, var kravet om opphald i strid med EØS-avtalen artikkel 36 om fri rørsle for tenester.
Avgjerda har betydning for den vidare behandlinga av sakene i Nav-komplekset frå myndigheitene og domstolane si side.