Forsett i form av dolus eventualis ved «filleristing» av spedbarn
Høyesteretts dom 3. november 2020, HR-2020-2117-A, (sak nr. 20-079670STR-HRET), straffesak, anke over dom.
A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Benedikte Høgseth)
Dommere: Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch, Høgetveit Berg
Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom fordi begrunnelsen for tiltaltes forsett om skaden, var mangelfull.
En far var i lagmannsretten dømt til fengsel i to år for å ha påført sin sønn på seks uker skade ved å ha filleristet ham ved én anledning, jf. straffeloven 1902 § 229, jf. § 232. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis – eventuelt forsett – jf. straffeloven § 22 første ledd bokstav c. Høyesterett behandlet bare anken over lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld.
Høyesterett kom til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadet.
Dommen gir veiledning om innholdet av forsettsformen dolus eventualis og om kravene til domsgrunner når denne forsettsformen er brukt, særlig i saker om voldslovbrudd.