Hva er fordelene med rettsmekling?

Formålet med rettsmekling er å få partene enige om en løsning. Mekleren kartlegger partenes interesser og behov, og prøver å skape en dialog mellom partene.

I et meklingsresultat blir ingen vinner eller taper. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt.

Rettsmekling egner seg særlig godt hvis partene fortsatt skal ha kontakt i tiden framover (for eksempel forretningsforbindelser, naboer eller i arbeids- og husleieforhold). Rettsmekling kan uansett være et godt alternativ i de fleste andre typer konflikter. En mekling er raskere, enklere og vanligvis billigere for partene.

Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser og behov i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten. Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder.

Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår på denne måten publisiteten som en ordinær domstolsbehandling gir.

Hvordan få tilbud om rettsmekling?

For å få tilbud om rettsmekling, må saksøker sende en stevning til tingretten. Når tingretten sender stevningen til saksøkte med frist for tilsvar, får begge parter informasjon og tilbud om rettsmekling. Rettsmekling forutsetter som regel at begge parter samtykker til å delta.

Hvordan foregår rettsmeklingen?

Hvis parten har advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er først og fremst med som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.

Hvem er rettsmekler?

Rettsmekleren er vanligvis en dommer fra tingretten. Retten kan også oppnevne en mekler fra tingrettens utvalg av rettsmeklere. Hvis partene er enige, kan retten også oppnevne en rettsmekler utenfor dette utvalget. Med partenes samtykke kan det også oppnevnes en hjelper for rettsmekleren. Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene.

Rettsmeklingen

Rettsmeklingen foregår vanligvis som et felles møte mellom rettsmekleren, partene og advokatene. I møtet presenterer mekleren hvordan rettsmeklingen skal foregå. Vanligvis holder også hver part en innledning.

Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene. Partene bestemmer selv om rettsmekleren skal formidle til motparten informasjon som kommer fram her.

Hvis partene blir enige, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom.

Hva skjer hvis meklingen mislykkes?

Det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles.

Hvis rettsmeklingen ikke fører til forlik mellom partene, fortsetter behandlingen i tingretten og det blir berammet hovedforhandling. Ofte vil en mislykket mekling uansett forenkle den kommende hovedforhandlingen ved at en del uenigheter har blitt løst. Meklingen vil også bidra til å effektivisere saksforberedelsen til hovedforhandlingen.

Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre hvis partene ber om det. Den dommeren som eventuelt overtar, får ikke vite hva som har kommet fram tidligere.

Hva skjer hvis forliket brytes?

Et rettsforlik innebærer at tvisten er endelig avgjort. Forliket kan i noen tilfeller oppheves gjennom søksmål, eller hvis saken gjenåpnes. Et rettsforlik pålegger noen en plikt til å foreta, unnlate eller tåle en handling. Hvis plikten ikke etterkommes innen fristen, kan den gjennomføres med tvang etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Tingretten følger ikke opp at plikten oppfylles, det er partene som må ta initiativ til tvangsgjennomføring.

Norges domstoler startside

Å være i retten