Kontakt med pressen

Mange av dere vil bli kontaktet av media i forbindelse med rettssaken.

  • Du kan si nei til å la deg intervjue/snakke med pressen. Du kan også spørre journalisten om hva han/hun vil spørre om før du sier ja, eller få noe betenkningstid før du svarer. Om du sier ja, behøver du ikke svare på alle spørsmål som stilles, og du kan også avbryte et intervju hvis du ønsker det.

  • Du kan si nei til å fotograferes, eller til hvordan de vil fotografere deg.

  • Mange opplever å bli feilsitert. Be om å få se det som skal skrives.

  • Tenk igjennom hva du vil si, og om det du sier kan ha noen negativ virkning for deg eller din familie. Hvis det er opptreden på TV, spør deg selv om du ønsker å bli en offentlig person for en kort periode, da mange vil kjenne deg igjen.

  • Vær forsiktig med å være bombastisk. Det er lett at ting forskyver seg i minnet. Om en uttaler seg svært sikkert om ting, som senere viste seg å være ens opplevelse mer enn fakta, kan en kjenne seg ”dum” i etterkant. Om du merker at journalisten vil ha deg til å si ting som du ikke føler du kan stå inne for, eller du sier noe som du senere angrer, så si ifra, eventuelt la noen andre kontakte journalisten. Du kan be om å få trekke tilbake intervjuet før det går i trykken.

  • Hvis barn under 16 år skal intervjues, må foreldrene godkjenne intervjuet på forhånd.

  • Du har krav på å få lese igjennom manus eller få lest opp det journalistene skriver. Be dem gjenta om du blir usikker på om noe bør være med. La gjerne en annen som kjenner hendelsen, være en ekstra kvalitetskontroll på det som skal trykkes.

  • Vær klar over at journalistene ofte ikke har ansvar for overskrifter, størrelse og plassering av bilder. Det kan oppleves som sterkt å få sitt bilde på førstesiden, eller å få en stor overskrift som du opplever ikke passet til det du sa. Dette kan du si ifra om, selv om du likevel må regne med å løpe en viss risiko.

  • For mange er det slitsomt å se enkelte bilder trykkes flere ganger, som illustrasjon til en hendelse. Be om å få vite om når dette skjer, dersom det er bilder som du er med på eller har gitt til pressen.

  • Sosiale medier: De aller fleste har i dag Facebook og/eller Twitter-profiler. Disse er som regel åpne, slik at hvem som helst kan følge deg og det du skriver. Det kan være lurt å tenke på hva du legger ut av bilder og andre ting.

Bygget på informasjon fra www.kriser.no (Senter for Krisepsykologi)