Ofte stilte spørsmål - oppdatert versjon

Her kan du få svar på en del spørsmål i forbindelse med rettssaken.

- Hva er den rettsmedisinske kommisjon?

Den rettsmedisinske kommisjon er en nasjonal kommisjon, oppnevnt av Justisdepartementet med hjemmel i straffeprosessloven § 146.

Kommisjonens hovedoppgave er å behandle rettsmedisinske sakkyndiguttalelser som blir avgitt i straffesaker.

Kommisjonen skal kontrollere alle innsendte erklæringer og uttalelser som omfattes av begrepet rettsmedisin.

Kommisjonen er delt inn i følgende faggrupper: Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, toksikologisk gruppe, genetisk gruppe og psykiatrisk gruppe. Kommisjonens medlemmer oppnevnes for en periode på tre år.

I 22.juli-saken er det to sakkyndigrapporter. Begge rapportene er behandlet av Den rettsmedisinske kommisjon. Se dokumenter om sakkyndigrapportene og svarene fra kommisjonen her. 

Leder av Den rettsmedisinske kommisjon og leder av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon skal redegjøre for konklusjonene i retten 18. juni.

Les mer om Den rettsmedisinske kommisjon her.  

- Hvorfor er det to rapporter fra to ulike rettsoppnevnte sakkyndige?

Tingretten oppnevnte 28. juli 2011 avdelingssjef og spesialist i psykiatri Torgeir Husby og spesialist i psykiatri Synne Sørheim som sakkyndige for å utrede tiltaltes tilregnelighet. De sakkyndige avga sin skriftlige erklæring 29. november 2011.

Retten fant at det etter en helhetsvurdering var påkrevet å oppnevne to nye sakkyndige for å vurdere siktedes tilregnelighet. Retten mente at sakens helt spesielle og særdeles alvorlige karakter tilsa at tilregnelighetsspørsmålet skulle utredes nærmere. Spesialistene i psykiatri, Agnar Aspaas og Terje Tørrisen ble utnevnt som sakkyndige til å foreta en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte. De avga sin erklæring 10. april 2012.

Under rettssaken har både Husby/Sørheim og Aspaas/Tørrisen vært til stede og de vil gjennomgå sine vurderinger og redegjøre for sine konklusjoner 12., 13., 14. og 15. juni.

En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og sivile saker. Den sakkyndige oppnevnes av domstolen. Partene i en sak kan også engasjere egne sakkyndige. 

- Hva skjer under domskonferansene?

Når rettsforhandlingene er over, møtes de to fagdommerne og de tre lekdommerne til domskonferanser. Det er bare dommerne som deltar på domskonferansene.

Domskonferansene er uformelle møter mellom de fem dommerne. Det er ingen begrensning i antall slike møter: De bruker den tiden de trenger på å diskutere de spørsmålene saken reiser.

Fagdommerene og meddommerne har én stemme hver. De har altså like mye å si når de skal avgjøre om tiltalte, etter det som er kommet fram i retten, er skyldig eller ikke. Det samme gjelder spørsmålet om straffen, hvis de finner at tiltalte er skyldig. Er dommerne uenige, blir resultatet det som flertallet bestemmer.

Dersom retten kommer til at tiltalte er utilregnelig, kan han ikke dømmes til straff, men til tvungen psykisk helsevern. Det er de samme stemmereglene som gjelder.

Det er fagdommerne som skriver utkast til dom, men alle fem dommere skal underskrive dommen.

- Hvordan foregår domsavsigelsen?

Dommen avsies i et rettsmøte der den tiltalte er til stede. Det er hoveddommer Wenche Elisabeth Arntzen som skal lese opp dommen. Dette kan skje ved at hun enten leser opp dommen i sin helhet eller som et minimum gjennomgår dommens hovedpunkter og leser domsslutningen i sin helhet. Vanlig praksis tilsier at alle tilstedeværende står oppreist under opplesningen av domsslutningen.

Det er ikke avklart hvilken dato domsavsigelsen blir, men dommen er tidligst ventet 20. juli. En annen aktuell dato er 24. august. Det er gitt tillatelse til kringkasting av domsavsigelsen.

- Hvordan skjer eventuell anke?

Oslo tingretts avgjørelse kan ankes til Borgarting lagmannsrett. Ankefristen er to uker. En dom fra lagmannsretten kan senere ankes videre til Høyesterett.

Det kan ankes over:

1.Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet  
2. Straffeutmålingen
3. Saksbehandlingen (hvis man mener det er gjort saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket dommen)
4. Lovanvendelsen.

Ved anke til Høyesterett kan ikke anken grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Når anken gjelder straffbare forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan anken normalt ikke nektes fremmet for lagmannsretten.

For Høyesterett har man ingen rett til å få anken behandlet, og anken må ha samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterett tar normalt bare anken dersom det er behov for rettsavklaring eller rettsutvikling, eller dersom det er gjort klare feil i underinstansen.

- Hvordan vil ankesaken i lagmannsretten bli?

Siden strafferammen er seks år eller mer, skal skyldspørsmålet avgjøres av en jury (kalt lagretten). Lagretten består av ti personer og skal så vidt mulig sammensettes med fem kvinner og fem menn.

For hver sak trekkes medlemmene fra utvalget av lagrettemedlemmer. Retten er da sammensatt med tre fagdommere, som bl.a. tar stilling til prosessuelle spørsmål (dvs. spørsmål om saksbehandlingen i retten) som oppstår underveis. Hvis lagretten finner tiltalte skyldig, deltar fire av lagrettemedlemmene ved straffeutmålingen sammen med de tre fagdommerne.

Hvis det blir ankesak i Borgarting lagmannsrett, kommer saken sannsynligvis opp i januar 2013. Ankesaken kommer også til å gå i rettssal 250 i Oslo tinghus.

- Hva er lengste straff?

Lengste straff er 21 års fengsel – eller forvaring i 21 år. Forvaring kan idømmes hvis det er stor fare for gjentakelse. Forvaring har ingen tidsramme. Retten fastsetter imidlertid alltid en tidsramme som ikke kan overstige 21 år. Når tidsrammen utløper, kan lovbryteren vurderes på nytt. Hvis domstolen konkluderer med at gjentakelsesfaren fremdeles er til stede, kan tidsrammen forlenges med inntil fem år om gangen. Det er ingen øvre grense for hvor mange ganger domstolen kan forlenge tidsrammen. I prinsippet kan en person som idømmes forvaring sitte i fengsel livet ut.

Forvaring kan bare idømmes tilregnelige lovbrytere. Personer som var utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan idømmes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

- Hvordan er det norske rettsvesenet bygget opp?

Domstolene er organisert i tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Alle saker starter i tingretten, som er den ordinære domstol i første instans. Norge er inndelt i domssogn og i hvert sogn er det en tingrett. Det er til sammen 66 tingretter, 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett.

- Hva skjer før Breivik begynner sin forklaring?

Når rettsmøtet starter setter rettens leder rett og presenterer saken, rettens medlemmer og de som er til stede på aktørplass. Rettens leder ber om tiltaltes personalia. Deretter leser aktor tiltalebeslutningen og tiltalte spørres om han erkjenner seg skyldig. Deretter holder aktor et innledningsforedrag, der retten får en orientering om hva saken gjelder. Forsvarer får ordet til bemerkninger om innledningsforedraget. Deretter begynner tiltalte på sin forklaring.

- Hvordan er meddommerne plukket ut?

For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk, ett for kvinner og ett for menn, som meddommerne trekkes fra. Lekdommere i utvalgene velges av kommune- eller bystyret, og valgperioden er fire år.

Domstolloven stiller visse krav til hvem som kan velges til lekdommere:
Blant annet må du være fylt 21 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller ha vært innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet.

Flere yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere, blant annet stortingsrepresentanter, politifolk og advokater.

- Kan fornærmede som skal vitne følge saken fra starten av?

Fornærmede har rett til å være til stede fra oppstart, men hovedregelen er at de ikke skal høre andre som skal vitne om samme forhold. Det betyr for eks at et Utøya-vitne kan følge saken fra dag 1 og fram til vitneførselen for Utøya starter. Bistandsadvokatene har bedt om dispensasjon fra denne regelen

- Kan bistandsadvokater føre egne vitner?

Bistandsadvokatene kan foreslå vitner til aktors vitneliste. Bevisførsel fra bistandsadvokatene er planlagt 18. juni. 

- Hva er lov og hva er ikke lov for journalister i rettssalen?

Det er ingen begrensning på hva man skriftlig formidler fra rettssaken, med mindre retten legger ned referatforbud. Det er ikke lov å filme eller fotografere. Det er opprettet en poolordning for de delene av rettssaken som kan filmes og fotograferes. Se mer informasjon om dette her.  

Hva skjer hvis journalister ikke overholder reglene?

De kan bli dømt til rettergangsbot. I tillegg kan de miste akkrediteringen både til hovedforhandlingssalen og til pressesentrene.

 - Er det lov å twitre om det som skjer?

Ja, det er lov. Det er ingen begrensning på hva man skriftlig formidler fra rettssaken, med mindre retten legger ned et referatforbud.