Meny

I norske domstoler blir ikke forklaringene til partner og vitner sikret gjennom opptak. Nå er imidlertid en utprøving på gang i Tromsø Tinghus.

Mandag 10. oktober 2016 var en merkedag i norsk rettshistorie. Da startet utprøvingen for lyd- og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer i Nord-Troms tingrett og en sak i Hålogaland lagmannsrett. Begge domstolene holder til i Tromsø tinghus.

Uvanlig norsk praksis

Situasjonen i dag er at det i utgangspunktet ikke foretas noen dokumentasjon av innholdet i parts-og vitneforklaringer i norske domstoler. Dette er sjeldent i internasjonal sammenheng . Blant de landene vi oftest sammenligner oss med, er Norge det eneste landet uten noen sikker dokumentasjon av forklaringene fra straffesaker.

                                                                                                                              Bjørnar Stokkan administrerer Hålogalands første sak med opptakLagdommer Bjørnar Stokkan og to kolleger innleder Hålogaland lagmannsretts første sak i utprøvingsprosjektet.

Skal gi godt beslutningsgrunnlag

- Utprøvingen skal gi et godt beslutningsgrunnlag  for de tekniske, rettslige og økonomiske sidene ved å innføre opptak i retten for alle domstoler. Da kan vi gjøre dette på en rask og kostnadseffektiv måte hvis vi senere får finansiering til dette. Det sier IKT-direktør Olav Aasen i Domstoladministrasjonen. Det er lagt vekt på at håndteringen av utstyret skal være enklest mulig, slik at rettsmøtet skal kunne gjennomføres uten unødvendig forstyrrelse for dommeren. Mange land har egne rettsbetjenter som betjener slikt utstyr. Utprøvingen vil se på om det er mulig å la dommeren ha kontrollen eller om det blir for forstyrrende.

Panelet hvor dommeren styrer opptaket

Panelet hvor dommeren styrer opptaket. Flere slike skal testes.

Rettssikkerhet er hovedargumentet

Et sentralt punkt blir å se på arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten ved ankebehandling. Det har i lang tid vært antatt at innføring av opptak fra rettsforhandlingene vil kunne være med på å spare betydelig tid i denne prosessen og sikre en bedre kvalitet i rettsvesenet. Det resulterer i betydelig bedre rettsikkerhet for alle parter. Styrking av rettsikkerheten er da også hovedargumentasjonen for å innføre opptak av lyd og/eller bilde i norske rettsaler.

Utstyr i fem saler

Etter hektiske uker med å rigge utstyr i forkant, gikk den første dagen med opptak etter planen. Dommerne startet opptakene i sine saker og merket underveis av hvem sin forklaring man hørte, spesielle hendelser eller egne notater. Alt dette er søkbart og enkelt å finne tilbake til ved domskriving eller en ankebehandling. Konklusjonen var at kvaliteten på opptakene er tilfredsstillende, samtidig vil det hele tiden dukke opp tekniske utfordringer som vil avgjøre hvilken type teknisk løsning man til slutt vil satse på.  Enhver rettsal er unik blant annet i akustikk og lysforhold. Kamera- og mikrofonplasseringer derfor også viktig for å oppnå best mulig resultat. I utprøvingsperioden skal domstolene teste ulike typer utstyr og arbeidsflyter i fem rettssaler.  En arbeidsflyt er å starte opptak om morgenen, og stoppe det ved dagens slutt, med merking underveis. Da slipper dommeren å slå på og av utstyret flere ganger daglig, men samtidig er store filer kostbart. En annen arbeidsflyt er å starte og stoppe opptaket for hver forklaring.

Harald Tore Roaldsen setter i gang Nord-Troms tingretts første opptak

Tingrettsdommer Harald Tore Roaldsen setter rett og sørger for at alle forklaringer lagres.


Ikke bare opptaksutstyr

Det ikke bare er rent opptaksutstyr som skal testes.  Det trengs også funksjoner for  å ivareta sikker lagring, hente data om de berammede rettsakene fra saksbehandlingssystemet Lovisa og datalinjer mellom lagring og avspilling. Prosjektet er en videreføring av to tidligere studier innen samme område.

Både lyd og bilde

En tidligere rapport om samme tema, anbefaler man i all hovedsak å basere seg kun på lydopptak av rettsforhandlingene, da bildeopptak bare vil være nødvendig i ca. 5% av sakene. Dette synes fornuftig, da det er store anskaffelses- og driftskostnader for lagring av data. Det skal uansett prøves ut ulike typer opptaksutstyr for lyd og bilde. I tillegg skal man se på mobilt opptaksutstyr, da mye av rettens arbeid utføres utenfor rettsalenes vegger.

Avsluttes i 2018

Utprøvingsperioden vil avsluttes i løpet av 2018.  Med denne lengden på utprøvingen, vil domstolene i Tromsø også få konkrete erfaringer med hvordan opptak fra tingretten kan gjenbrukes  i en reell ankebehandling.  Arbeidet skal avsluttes med en rapport som skal beskrive foretrukket løsning, kostnader og  plan for utrulling av utstyr til alle landets 400 rettsaler i første og andre instans.

 

Fakta om utprøvingen i Tromsø Tinghus

Oppdragsbeskrivelse

Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2016 bevilget 2 mill. kroner til prosjektering av lyd og bilde i domstolene. Domstoladministrasjonen har bestemt at bevilgningen skal gå til å videreføre arbeidet med opptak av parts- og vitneforklaringer med bakgrunn i rapporten om Opptak i retten av 28.01.2015. I den sammenheng opprettes et oppdrag for prosjektering av opptak og bruk av opptak. Som ledd i dette skal det gjennomføres en begrenset utprøving som også omfatter vurdering av effekter for arbeidsmåter og ressursbruk.

Samfunnsmålet med opptak av rettsforhandlinger er bedre rettssikkerhet.

Bakgrunn og formål

Rapport fra forstudien om "Lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer i retten" ble avgitt til DA i 2009. Rapporten var deretter gjenstand for grundig høring. Foretrukket løsning ble vurdert og kostnadsberegnet. Rapporten med kostnadsberegninger ble oversendt Justisdepartementet høsten 2011.

Tema om opptak av rettsforhandlinger er tatt opp i pressen og debattert i Stortinget uten at det har resultert i konkret handling før Justis- og beredskapsministeren i januar 2014 ba DA foreta en ny gjennomgang. Rapporten fra den fornyede gjennomgangen ble avgitt til DA i januar 2015 og oversendt departementet i februar samme år. I rapporten anbefales det å etablere et forprosjekt som gis i oppdrag å utarbeide løsningsbeskrivelser og planer for innføring, og parallelt iverksettes arbeide med nødvendige lov- og forskriftsendringer.

Høsten 2015 leverte DA satsingsforslaget om digital fornying i domstolene. Satsingsforslaget beskriver hvordan ambisjonen om Digitale Domstoler kan realiseres og hvilke effekter og gevinster en slik reform vil innebære. Opptak av rettforhandlinger inngår i Digitale Domstoler og i satsingsforslaget. 

Formålet med oppdraget er å få et kvalifisert beslutningsgrunnlag for å kunne innføre opptak i domstolene når nødvendig finansiering og regelverk er på plass.

 

Hovedmål

  • Få grunnlag for å ta stilling til hvordan opptak av parts- og vitneforklaringer kan innføres.

  • Få grunnlag for å ta stilling til hvordan opptak av parts- og vitneforklaringer kan brukes i rettens arbeid og gjenbrukes ved ankebehandling.

  • Få kvalifiserte vurderinger av kostnader, effekter og gevinster.

 

Resultatmål

    • Vurdere alternative løsninger for opptak, lagring og bruk av opptak i tingrett og lagmannsrett. Det skal særlig legges vekt på opptak bare med lyd, opptak med lyd og bilde, start og stopp av opptak, "bokmerking", gjenfinning og gjenbruk av opptak
    • Velge konseptuell løsning og utarbeide funksjonelle og tekniske løsningsbeskrivelser
    • Prøve ut valgt løsning så langt det lar seg gjøre innenfor rammene for oppdraget
    • Dokumentere erfaringer samt effekter for arbeidsmåter og ressursbruk i tingrett og i lagmannsrett
    • Dokumentere erfaringer og effekter for rettens aktører
    • Beskrive forutsetninger for, innføring og bruk av opptak i stor skala
    • Revidere tidligere anslag for kostnader og gevinster ved opptak

 

Spesielle områder

    • Forklaringer via telefon og fjernmøteløsning
    • Forklaringer med tolk
    • Strømming av opptak til internett
    • Mobilt utstyr til bruk utenfor rettssalene

 

 

Siden ble sist oppdatert: 06.11.2017, kl. 09.34