Meny

Høyesteretts dom, 23.06.2011, HR-2011-01261-A, (sak nr. 2011/291), sivil sak, anke over overskjønn

Stavanger kommune (advokat Ove Chr. Lyngholt) mot Per A. Eiane (advokat Sveinung Eliassen)

Dommere: Normann, Øie, Matheson, Akerlie, Matningsdal

Ekspropriasjonserstatningsloven § 5 annet ledd

Stavanger kommune har ekspropriert 700 m2 av Per A. Eianes jordbruksjord. I henhold til plan- og bygningsloven 1985 § 25 første ledd nr. 4 er arealet regulert til friområde, idet det skal anvendes til turveg. Formålet er nærmere bestemt å binde sammen turvegene rundt Store Stokkavann og langs Hafrsfjorden slik at man vil få en sammenhengende turveg på ca. 20 km.

Stavanger skjønnsrett for bygningssaker kom til at arealet under henvisning til reguleringsplanen skulle erstattes som jordbruksområde og satte erstatningen til kr 35 000. Under overskjønnet kom derimot flertallet, samtlige skjønnsmedlemmer, til at vilkåret for å tilkjenne erstatning etter reglene for offentlige anlegg var til stede. Erstatningen ble etter dette satt til kr 350 0000. Dette resultatet var særlig begrunnet i en sammenligning med avgjørelsen i Rt. 2009 side 740 (Seimsmyrane). Rettens formann kom derimot til samme resultat som skjønnsretten.

Høyesterett opphevet overskjønnet som følge av uriktig lovanvendelse. Det klare utgangspunktet er at reguleringsplanen er avgjørende for hva som anses for påregnelig bruk av eiendommen i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven § 5 annet ledd. Det ble bl.a. vist til at når Høyesterett har anvendt unntaket for konkurrerende offentlig bruk av eiendommen, har reguleringsformålet i de fleste tilfeller vært en eller annen form for offentlige anlegg som for eksempel trafikkarealer eller urne- og gravlund. Seimsmyranedommen, som gjaldt et større stadionanlegg, kunne heller ikke sammenlignes med den aktuelle turveien. Etter dette måtte fast praksis for friområder, hvor reguleringsformålet har vært avgjørende ved fastsettelsen av ekspropriasjonserstatningen, legges til grunn.

Les avgjørelsen i sin helhet