Meny

Høyesteretts dom 21.12.2012, HR-2012-02399-P, (sak nr. 2012/1042), sivil sak, anke over dom

A, B og C (advokat Håkon Bodahl-Johansen) mot staten ved Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Kine E. Steinsvik)

Dommere: Matningsdal, Bårdsen, Matheson, Tjomsland, Utgård, Stabel, Øie, Tønder, Endresen, Webster, Normann, Noer, Kallerud, Indreberg, Falkanger, Skoghøy, Bull, Bergsjø, Schei

Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av et avslag på opphold på humanitært grunnlag for en bosnisk familie, og som har en datter som har bodd lenge i Norge uten lovlig opphold. Paret kom til Norge i februar 2003 uten gyldige reisedokumenter og søkte samme dag om asyl. I september samme år fikk de datteren C.

Utlendingsdirektoratet avslo deres søknad om asyl og fant heller ikke grunnlag for å innvilge opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsnemnda avslo deretter i februar 2005 familiens klage. Familien har likevel blitt boende i Norge og begjært omgjøring av avslaget på opphold på humanitært grunnlag. Etter at de i mai 2010 fikk avslag på en omgjøringsbegjæring, varslet ekteparet i november 2010 Utlendingsnemnda om at de ville anlegge søksmål for å få prøvd gyldigheten av avslaget i mai 2010 på omgjøring. Ved vedtak 15. desember 2010 avslo Utlendingsnemnda på ny å omgjøre vedtaket.

Familiens søksmål har ikke ført fram verken i tingretten eller lagmannsretten. Etter at lagmannsretten hadde avsagt sin dom 12. mars 2012 ble familien uttransportert til Bosnia i slutten av samme måned. Høyesteretts ankeutvalg tillot anken fremmet "for så vidt gjelder rettsanvendelsen ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 jf. barnekonvensjonen artikkel 3". Den har vært undergitt plenumsbehandling sammen med sak 2012/688.

På bakgrunn av avgjørelsen i sak 2012/688 er det lagt til grunn at faktum skal prøves på grunnlag av faktum på vedtaks- og ikke på domstidspunktet. Det innebærer at vurderingen av barnet Cs situasjon skal ta utgangspunkt i den tilknytningen hun hadde opparbeidet til Norge fram til 15. desember 2010. Høyesteretts flertall, 14 dommere, kom videre til at vedtaket ikke var ugyldig, mens fem dommere voterte for at det ble kjent ugyldig.

Under saksforberedelsen for Høyesterett fikk de ankende parter samtykke til å kreve fastsettelsesdom for at utsendelsen av C i mars 2012 var i strid med EMK artikkel 8. Denne påstanden ble forkastet av de samme 14 dommere som er nevnt foran, mens fem dommere kom til at utsendelsen krenket artikkel 8.

Videre fikk de ankende parter samtykke til å nedlegge påstand om at utsendelsen også var i strid med FN's barnekonvensjon artikkel 3. 11 dommere kom til at det ikke var adgang til å kreve slik fastsettelsesdom og avviste denne påstanden. Åtte dommere kom til at kravet kunne fremmes. En fraksjon på fem dommere kom til at utsendelsen var i strid med barnekonvensjonen artikkel 3, mens tre dommere, som i de øvrige spørsmål tilhørte rettens flertall, voterte for å frifinne staten.

Les avgjørelsen i sin helhet