Meny

Høyesteretts dom, 29.03.2012, HR-2012-00672-A, (sak nr. 2011/1477), sivil sak, anke over dom

A AS (advokat Anne Cathrine Røed) mot B og C (advokat Erling Grimstad)

Dommere: Endresen, Tjomsland, Utgård, Falkanger, Schei

Saken gjaldt spørsmålet om et krav om tilbakeføring av fast eiendom, grunnet på at overdragelsen av eiendommen er ugyldig, er gjenstand for foreldelse.

Ankemotpartenes far hadde inngått kjøpekontrakt vedrørende en hytteeiendom, og eiendommen ble senere overskjøtet til kjøper. I saken gjorde ankemotpartene gjeldende at avtalen var ugyldig som følge av at faren hadde manglet rettslig handleevne på grunn av aldersdemens, og eiendommen ble krevd tilbakeført. Kjøper gjorde gjeldende at avtalen var gyldig, men imøtegikk også tilbakeføringskravet med en anførsel om at kravet var foreldet.

Eiker, Modum og Sigdal tingrett besluttet at foreldelsesspørsmålet skulle pådømmes særskilt. Tingretten fant at kravet var foreldet, og avsa frifinnelsesdom. Lagmannsretten kom til at kravet ikke var foreldet, og Høyesterett kom til samme resultat.

At en eiers vindikasjonskrav som utgangspunkt ikke foreldes, er utvilsomt. Det tvisten gjelder er om dette utgangspunktet kan opprettholdes når det reises krav om tilbakeføring av en eiendom som er overdradd i henhold til en avtale som forutsetningsvis er ugyldig fordi avhenderen mangler rettslig handleevne.

Høyesterett viste til at det på ulike grunnlag kan reises innvendinger mot å legge vesentlig vekt på skillet mellom tinglige- og obligatoriske rettigheter, men fant at disse ikke kunne føre til et annet resultat enn det som fulgte av en innarbeidet rettstradisjon, synes forutsatt av lovgiver og har hatt alminnelig tilslutning i teorien over lang tid. Kravet på tilbakeføring på grunn av at avtalen var ugyldig på grunn av overdragerens manglende rettslige handleevne, ble på dette grunnlag ikke ansett å være gjenstand for foreldelse.

En dommer hadde en særmerknad.

Les avgjørelsen i sin helhet