Meny
Høyesteretts plass 1946 til venstre. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv


Veiledning om saksforberedelse og ankeforhandling i straffesaker

Fristen for å inngi faktisk og juridisk utdrag, tidsplan og eventuelt sluttinnlegg, er normalt 14 dager før ankeforhandlingen.

1.       Innledning

Formålet med veiledningen er å få en konsentrert og rasjonell avvikling av sakene. Den gjelder med mindre annet er bestemt.

Partene bes ta kontakt med utreder ved eventuelle spørsmål om saksforberedelsen eller gjennomføringen av ankeforhandlingen. Utreder vil om nødvendig avklare spørsmålene med forberedende dommer eller rettsformannen. 

2.       Prøvesaker


Dersom det er aktuelt å avlegge prøve for Høyesterett, jf. domstolloven § 221, må det gis beskjed om dette så snart som mulig. Utfyllende informasjon om prøvesaker finnes på www.hoyesterett.no.

3.       Beramming av ankeforhandlingen


Høyesterett tar sikte på en rask avvikling av sakene. Som den klare hovedregel skal ankeforhandlingen avholdes innen tre måneder etter at saken kom inn til Høyesterett. Berammer vil ta kontakt med partene om tidspunktet for ankeforhandlingen.

Forsvareren har ansvar for å varsle siktede om tidspunktet for ankeforhandlingen straks den er berammet. Høyesterett vil bare unntaksvis innkalle siktede. Innkalling vil særlig være aktuelt dersom påtalemyndigheten har erklært anke over lovanvendelsen og det kan være tale om å avsi fellende dom i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 345 andre ledd andre punktum. Dersom påtalemyndigheten vil legge ned påstand om fellende dom, må motparten og Høyesterett varsles så tidlig som mulig. Dersom forsvareren i andre tilfeller mener at siktede bør innkalles, må Høyesterett få beskjed. Forsvareren må også gi beskjed til Høyesterett dersom det anses nødvendig å oppnevne tolk.

4.       Saksforberedende møte


Dersom forberedende dommer har besluttet at det skal avholdes saksforberedende møte, fremgår dette av orienteringsbrevet. Brevet gir i tilfelle også informasjon om hvilke temaer som vil bli tatt opp under møtet. Saksforberedende møte berammes så snart forsvarer og aktor er oppnevnt.

Dersom partene mener at det er andre temaer som bør avklares under saksforberedelsen, bes de uttale seg om dette tidligst mulig og senest innen fristen i orienteringsbrevet. Aktuelle spørsmål kan være behov for sakkyndig, forsterket rett, eller om siktede skal innkalles til ankeforhandlingen, se punkt 3.

5.       Rammene for saken

Rammene for saken er i utgangspunktet lagt ved ankeutvalgets beslutning om å tillate anken fremmet.

Dersom domfeltes anke over straffutmålingen er tillatt fremmet og påtalemyndigheten vil legge ned påstand om strengere straff enn idømt i lagmannsretten, må motparten og Høyesterett varsles så tidlig som mulig.

Det er en viss adgang til å ta opp forhold utenfor anken, jf. straffeprosess­­loven § 342 andre ledd. Dersom dette er aktuelt, må motparten og Høyesterett varsles så tidlig som mulig.

6.       Sluttinnlegg

Forberedende dommer kan beslutte at det skal inngis sluttinnlegg.

Sluttinnleggene skal gi en kortfattet og opp­summerende redegjørelse for alle anførsler Høyeste­rett skal ta stilling til. De skal tydeliggjøre hva det er uenighet om, både faktisk og rettslig. Det bør fremgå om anførsler er frafalt. I saker med omfattende juridisk utdrag er det hensiktsmessig at det i sluttinnlegget fremheves hvilke kilder det særlig vil bli vist til under ankeforhandlingen. Sluttinnlegget skal ikke være noen skriftlig prosedyre.

7.       Bevis


Bevisførsel for Høyesterett kan bare skje innenfor sakens rammer, jf. punkt 5. Partene må ikke føre bevis om forhold som ligger utenfor anketillatelsen.

I den grad partene er enige om faktiske forhold, og fremstillingene i tingrettens og lagmannsrettens dommer ikke er dekkende, kan det være hensikts­messig å utarbeide en felles faktisk fremstilling.

Faktiske forhold som det er uenighet om og som Høyesterett kan prøve, må det fremlegges bevis om. Det kan være behov for å fremlegge oppdaterte opplysninger, for eksempel om tiltaltes personlige forhold.

Det vil bare unntaksvis være nødvendig å innhente ytterligere opplysninger fra tiltalte eller vitner. Dette kan i så fall skje for eksempel gjennom politiavhør, jf. straffeprosessloven § 330. Eventuell begjæring om bevisopptak sendes Høyesterett, jf. § 338.

8.       Avslutning av saksforberedelsen


Saksforberedelsen i Høyesterett skal som hovedregel være avsluttet 14 dager før ankeforhandlingen. Faktisk og juridisk utdrag, tidsplan og eventuelt sluttinnlegg skal inngis innen denne fristen med mindre annet er bestemt.

9.       Utdrag


Det skal utarbeides faktisk og juridisk utdrag i alle saker som behandles muntlig for Høyesterett.

Faktisk utdrag

For det faktiske utdraget gjelder rettsutdragsloven. Den ankende part skal sortere ut og tilrettelegge de dokumenter i saken som skal være med i utdraget (sirkling), og deretter forelegge det for den annen part for eventuell supplering. Selve utarbeidelsen av utdraget skjer ved Høyesteretts kontor.

Det faktiske utdraget skal inneholde

a)       Personaliarapport, straffe- og bøteattest,

b)      skriftlig bevismateriale som partene vil dokumentere eller påberope for Høyesterett,

c)       eventuell felles fremstilling om faktiske forhold,

d)      tiltalen, ankeerklæringen/støtteskrivet til lagmannsretten med motpartenes merknader, samt øvrige skriv til de underordnede instanser, men bare i den utstrekning de vil bli påberopt under ankeforhandlingen,

e)       underinstansenes avgjørelser og rettsbøker, samt fremlagte sakskostnadsoppgaver,

f)       anke, anketilsvar og andre skriv til Høyesterett, med mindre de bare omhandler praktiske spørsmål som fristutsettelse mv.,

g)      ankeutvalgets beslutning om å tillate anken fremmet og andre avgjørelser truffet under saksforberedelsen, og

h)      orienteringsbrevet og rettsboken fra eventuelt saksforberedende møte.

For øvrig må det utvises et rimelig skjønn. Utdraget må tilpasses det som Høyesterett skal behandle. Ofte inneholder utdragene en rekke dokumenter som ligger utenfor rammen av saken for Høyesterett.

I saker med større dokumentmengde kan det være hensiktsmessig at det utarbeides et hovedbind med de mest sentrale dokumentene, mens de øvrige dokumentene samles i egne bind.

Utdraget ordnes som hovedregel kronologisk. Dette innebærer at vedlegg til skriv tas inn der de kronologisk hører hjemme. I saker med større dokumentmengde kan det være hensiktsmessig å ordne utdraget tematisk.

Det skal lages innholdsfortegnelse. Ved skriftlige erklæringer eller bevisopptak skal navnet på parten eller vitnet fremgå av innholdsfortegnelsen. Dersom utdraget er ordnet tematisk, må det i tillegg lages en kronologisk innholdsfortegnelse.

Juridisk utdrag

Partene har felles ansvar for å utarbeide det juridiske utdraget. Partene oppfordres til å samarbeide om innholdet, slik at det kan utarbeides ett sett.

Det juridiske utdraget skal inneholde lovbestemmelser, konvensjons­bestemmelser, forskrifter, lovforarbeider, rettsavgjørelser, forvaltnings­praksis, juridisk teori mv. som vil bli påberopt under ankeforhandlingen. I spesielle tilfeller kan det være av interesse å få en oversikt over utenlandsk rett og rettspraksis om tilsvarende forhold.

Oversettelse fra engelsk er ikke nødvendig.

Hvis en lengre rettsavgjørelse hovedsakelig gjelder spørsmål uten betydning for saken, er det som regel tilstrekkelig å ta inn deler av avgjørelsen. Tilsvarende gjelder for andre rettskilder.

I saker som gjelder straffutmålingen, vil rettspraksis gjerne stå sentralt. Det må gjøres et utvalg, slik at avgjørelsene som fremlegges gjelder sammenlignbare forhold, med mindre forskjellen er et poeng. På områder hvor det har vært en utvikling i rettspraksis, vil det sjelden være grunn til å vise til eldre avgjørelser.

I saker med omfattende rettskildemateriale kan det være hensiktsmessig at det utarbeides et hovedbind med de mest sentrale rettskildene, mens de øvrige rettskildene samles i egne bind. Hvilke rettskilder som bør tas inn i hovedbindet, må vurderes konkret.

Form

Utdragene skal være løpende sidenummerert. Eventuell sidenummerering fra lagmannsretten må fjernes før sidene nummereres på nytt.

Det benyttes to-sidig kopiering. Ved kopiering til juridisk utdrag må forsiden og referansen til de forarbeider, rettsavgjørelser og bøker som det kopieres fra, tas med. For juridisk litteratur skal utgave og utgivelsesår fremgå.

Utdraget må bindes inn. Det skal ikke benyttes ringpermer. Inneholder utdraget mer enn ca. 200 ark, bør det deles på flere bind. Bindene må da nummereres, også i ryggen. Det må benyttes forskjellig farge på de forskjellige bindene.

Høyesterett ønsker at faktiske og juridiske utdrag også utarbeides i digital versjon. Det er gitt egne retningslinjer for hvordan dette gjøres. Retningslinjene tilsendes partene i forbindelse med saksforberedelsen, og er også lagt ut på Høyesteretts hjemmeside (https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Saksbehandling-og-ankeforhandling/retningslinjer-for-digitale-utdrag/).

Dersom faktisk og juridisk utdrag utarbeides i digital versjon, skal tre fysiske eksemplarer av begge utdragene sendes til Høyesterett. Ett av eksemplarene av det faktiske utdraget til Høyesterett skal brukes som arkiveksemplar. Dette undertegnes av ankende part og sendes for vedtakelse til ankemotparten, som deretter sender det videre til Høyesterett.

Dersom partene ikke er enige om å sende inn utdragene i digital versjon, skal ankende part i tillegg utarbeide to eksemplarer av hvert faktisk og juridisk utdrag til hver av partene.

Alle originaldokumenter som mottas fra Høyesterett for utarbeidelse av utdrag, må returneres så snart sirkling av dokumenter er foretatt.

10.   Disposisjon, påstandsskriv og hjelpedokumenter


Det skal fremlegges disposisjon for hovedinnlegget og påstandsskriv i alle saker.

Disposisjonen skal inneholde hovedpunktene i fremstillingen og argumentasjonen, med henvisning til utdragene. Den skal ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Disposisjonen skal således ikke være argumenterende, og det skal ikke inntas sitater. Disposisjoner som bryter med retningslinjene vil kunne bli nektet fremlagt. Normalt vil det være passende med en disposisjon på 5-10 sider til et innlegg over én rettsdag. Det skal være bred marg og også ellers plass til å notere, og det skal ikke brukes to-sidig kopiering. Se også artikkel av justitiarius Tore Schei i Advokatbladet 4/2008, tilgengelig på www.hoyesterett.no.

Det må legges arbeid i påstandsskrivet og vurderes om det bør nedlegges subsidiære eller alternative påstander. Det må gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved utformingen av domsslutningen i tidligere instanser, for eksempel manglende lovhenvisninger, uriktig varetektsfradrag mv. Dersom tiltalte har vært varetektsfengslet etter lagmannsrettens dom, må det opplyses om riktig varetektsfradrag per dato for ankeforhandlingen.

I enkelte tilfeller vil det kunne være til vesentlig hjelp for rettens tilegnelse av saken at det fremlegges hjelpedokumenter, for eksempel med oversikter over viktige tidspunkter og nøkkelpersoner, sammenfatninger av økonomiske data mv.

Disposisjon, påstandsskriv og eventuelle hjelpedokumenter utarbeides i 1 eksemplar til hver av partene og 6 eksemplarer til Høyesterett.

11.   Gjennomføring av ankeforhandlingen


Partene må ha for øye at saken allerede er behandlet i to instanser. Dommerne vil ha lest avgjørelsene fra de tidligere instanser, ankeerklæringen/støtteskrivet med motpartens merknader og eventuelle senere skriv. De ulike dokumenter skal bare omtales i den utstrekning det er nødvendig for å opplyse saken.

Normalt vil tingrettens eller lagmannsrettens dom gi en dekkende innføring i saksforholdet. Det vil vanligvis ikke være nødvendig å dokumentere hele beskrivelsen av de faktiske forhold – et utdrag er som regel tilstrekkelig. Dersom bevisbedømmelsen ikke skal prøves, vil det ikke være nødvendig å gå dypere inn i grunnlags­materialet med mindre spesielle forhold tilsier noe annet. Unntak kan tenkes dersom det er behov for å utdype eller betone visse sider av saksforholdet. For eksempel vil det kunne være aktuelt å supplere den faktiske beskrivelsen med opplysninger fra politidokumentene, som skisser, åstedsundersøkelser og rekonstruksjoner. Dersom ingen av dommene inneholder en dekkende fremstilling av faktiske forhold som det er enighet om, kan det være hensiktsmessig å fremlegge en felles faktisk fremstilling, se punkt 7.

For faktiske forhold som det er uenighet om og som Høyesterett kan prøve, må bevismaterialet dokumenteres. Det må pekes på hva som utledes av bevismaterialet og hvilken betydning det har for saken. Dokumentasjonen må begrenses, slik at det ikke leses i større grad enn det som er nødvendig for å få de omtvistede spørsmål belyst. Den ankende part skal imidlertid ikke forbigå bevis som det er grunn til å tro at ankemotparten anser som viktige. Dersom ankende part mener at disse bevisene ikke har betydning, vil det likevel være tilstrekkelig at dette bevismaterialet nevnes, og at det overlates til ankemotparten å redegjøre for dette.

Dokumentasjon av straffe- og bøteregisteret og utskrift av tidligere dommer må ikke gjøres mer detaljert enn formålet tilsier. Dersom det bare er spørsmål om opphevelse av lagmannsrettens dom, er det som regel ikke grunn til å gå inn på domfeltes personlige forhold. Selv om Høyesterett har full kompetanse ved straffutmålingen, vil det bare unntaksvis bli spørsmål om å fravike den faktiske beskrivelsen lagmannsretten har gitt etter umiddelbar bevisførsel.

Gjennomgåelsen av det juridiske materialet må konsentreres om det som er tvilsomt. Alminnelig kjente rettslige prinsipper og utgangspunkter vil det som regel være tilstrekkelig å vise til, uten at disse begrunnes gjennom henvisninger til rettspraksis og teori. Det kan være grunn til å gi henvisninger til kilder som belyser mindre sentrale rettsprinsipper. Ved henvisning til avgjørelser vil det normalt være tilstrekkelig å gi en kort oversikt over saksforholdet – gjerne med utgangspunkt i sammendraget – for deretter å lese de avsnitt som menes å være sentrale. Det er viktig at det forklares hva som skal belyses ved avgjørelsene, og at det herunder redegjøres for hvorfor og i hvilken grad de er av betydning for den aktuelle saken. For lovforarbeider og litteratur vil det være tilstrekkelig å gi henvisninger til de steder der det aktuelle spørsmål er behandlet, og deretter lese eventuelle sentrale avsnitt. Konkrete formuleringer som påberopes eller drøftes, må dokumenteres ordrett.

Dersom det dokumenterte materialet inneholder spesielle faguttrykk, bør disse forklares. Ved gjennomgang av engelsk tekst kan det ofte være hensiktsmessig å gi et sammendrag av det vesentligste på norsk.

Replikk og duplikk skal ikke være noen gjentakelse av deler av hovedinnleggene. Innleggene skal konsentreres om viktige punkter i motpartens innlegg som det er et behov for å kommentere.

Dersom flere parter har de samme interesser og synspunkter i saken, bør innleggene samordnes slik at unødvendige gjentakelser unngås. Partshjelpere bør som utgangspunkt begrense seg til å behandle særlige forhold knyttet til partshjelperens stilling.

12.   Salærfastsettelse


Det er fastsatt en egen salærsats for de faste forsvarerne i Høyesterett. Satsene dekker arbeid med forberedelse til ankeforhandlingen, eventuelle bevisopptak, selve ankeforhandlingen og etterarbeid. Satsene dekker også eventuelt reisefravær, samt alle utgifter i forbindelse med oppdraget. Unntatt er eventuelle reiseutgifter, som dekkes i tillegg. Dersom det oppnevnes en forsvarer som ikke er fast forsvarer, vil vedkommende bli oppnevnt på de samme vilkår som faste forsvarere, men slik at advokater med kontorsted utenfor Oslo vil få fraværsgodtgjørelse etter salærforskriften § 8 i tillegg til standardsatsen. Ved godtgjørelse etter disse satsene er det ikke nødvendig å sende arbeidsoppgave, kun faktura med angivelse av saksnummer og klientnavn.

Ved fastsettelsen av standardsatsene er det forutsatt at det kun i sjeldne unntakstilfeller vil være aktuelt å avregne salæret etter faktisk medgått tid, og da etter den salærsats som er fastsatt i medhold av salærforskriften § 2. Når salæret skal avregnes etter faktisk medgått tid, inngis det arbeidsoppgave på skjema fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

 

13.   Praktiske opplysninger


Vanligvis starter forhandlingene i Høyesterett kl. 09.00 og avsluttes kl. 14.30. Saker som er berammet over en halv dag, starter normalt kl. 09.00 og avsluttes kl. 11.45. 

Pausene i løpet av dagen fordeler seg normalt slik: Ca. kl. 10.00 (5-10 minutter), ca. kl. 10.50 (5-10 minutter), ca. kl. 11.45 (45 minutter) og ca. kl. 13.30 (5-10 minutter).  Vær oppmerksom på at den tiden som settes av til ankeforhandlingen er inkludert pauser.

 

Det er sikkerhetskontroll med gjennomlysning i Høyesteretts hus. Spisse gjenstander mv. må ikke medbringes.

Advokatene får utlevert nøkkelkort i resepsjonen. Annen avdelings rettssal er i annen etasje. Første avdelings rettssal er i tredje etasje. Rettssalene åpnes normalt kl. 08.40. Det er toaletter i gangen utenfor annen avdelings rettssal. Advokatene kan også benytte toalett i tredje etasje.

Advokatrommet er i annen etasje. Der er det satt frem te og kaffe. Det er for øvrig ikke servering i bygget, men mat kan kjøpes flere steder i kort gangavstand fra Høyesterett. Advokatrommet er kun for advokatene.

Domstolenes trådløse nettverk er tilgjengelig i Høyesteretts hus. Gjester kan registre sitt mobilnummer på gjestenettet og vil da få tilsendt passord. Dette passordet er gyldig for inntil tre enheter i tolv timer. Faste aktører kan få fast konto med tilkobling i inntil ett år. Ta kontakt med resepsjonen for søknad om fast konto som må godkjennes før man får tilsendt passord.

Advokatene benytter kapper. Det er tradisjon for at advokatene benytter hvit bluse eller hvit skjorte og slips, og at retten tiltales slik første gangen advokaten tar ordet hver rettsdag: ”Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere”.