Spørsmål om fradragsrett for honorar til forvaltning av private equity-fond

Høyesteretts dom 28. februar 2018, HR-2018-391-A, (sak nr. 2017/1406), sivil sak, anke over dom

Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders F. Wilhelmsen) mot Argentum Fondsinvesteringer, AS Argentum NPEP AS, Bradbenken Partner AS, Argentum Investment Partner AS, Tomte Forvaltning AS, Lærdal Finans AS, Grieg International AS, Freyer Forvaltning AS, Varner PE AS (advokat Peter Hammerich

Dommere: Matheson, Høgetveit Berg, Bull, Indreberg, Tønder

Høyesterett kom med utgangspunkt i skatteloven § 6-24 enstemmig til at et forvaltningshonorar i private equity-bransjen er en kostnad som kan deles opp i en fradragsberettiget forvaltningsdel og en ikke fradragsberettiget transaksjonsdel. Ettersom honoraret dekker to typer av tjenester som behandles skatterettslig forskjellig, kan det skattemessig ikke ses som en kostnad til én samlet tjeneste der tjenestens hovedformål er avgjørende for fradragsretten. Når det er praktiske vanskeligheter med å måle de respektive deler nøyaktig, må fordelingen gjøres ved skjønn. 

Staten fikk etter dette medhold i at ligningen av fondsdeltakerne bygget på riktig rettsanvendelse. Sentralskattekontorets vedtak ble likevel ansett som ugyldig, idet Høyesterett ikke kunne se at skjønnet fremstod som godt overveid og begrunnet. 

Avgjørelsen har betydning for hvor stor del av et forvaltningshonorar i private equity-bransjen som fondsdeltakerne kan kreve fradrag for ved deltakerligningen.

Les avgjørelsen i sin helhet