Forurensningsmyndighetens krav om delvis refusjon av det offentliges utgifter til opprydning av sterkt forurenset grunn

Høyesteretts dom, 18.06.2012, HR-2012-01254-A, (sak nr. 2012/285), sivil sak, anke over dom

Amund Grindalen (advokat Magnus Dæhlin) mot staten v/Miljøverndepartementet (advokat Pål Wennerås)

Dommere: Indreberg, Kallerud, Matheson, Stabel, Gjølstad

Saken gjelder forurensningsmyndighetens krav om delvis refusjon av det offentliges utgifter til opprydning av sterkt forurenset grunn, jf. forurensningsloven § 76 første ledd første punktum, jf. § 74 annet ledd jf. § 7. Det er spørsmål om grunneieren kan anses som "den ansvarlige for forurensningen" når forurensningen er forårsaket av virksomhet tomtefester drev før grunneieren ble eier.

Opprydningen kostet 15 millioner kroner og av dette ble grunneieren avkrevd 2,3 millioner kroner. Før dette skjedde, hadde SFT i en årrekke søkt å få selskapet som i sin tid hadde forårsaket forurensningen, til å iverksette undersøkelser og tiltak. Det var imidlertid svært uklart hvem som nå kunne holdes ansvarlig for virksomheten. 

Høyesterett kom til at grunneiere har tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7 annet ledd, eventuelt ved siden av andre, og at det bare er i helt spesielle tilfeller det kan tenkes ikke å gjelde. Dermed kan det kreves refusjon etter § 76 første ledd første punktum.

Det var etter dette ikke tvilsomt at myndighetene i dette tilfellet kunne kreve at grunneieren betalte 2,3 millioner kroner.  

Les avgjørelsen i sin helhet