Straffutmåling for mobil vinningskriminalitet

Høyesteretts dom, 02.05.2012, HR-2012-00924-A, (sak nr. 2012/179), straffesak, anke over dom

A (advokat Brynjulf Risnes) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnfinn Hval)

B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnfinn Hval)

 

Dommere: Falkanger, Bull, Noer, Skoghøy, Gjølstad

Saken gjaldt straffutmåling for mobil vinningskriminalitet. Fem litauiske statsborgere var til sammen funnet skyldig i syv grove tyverier, tre forsøk på grove tyverier, ett heleri og ett tyveri. Saken for Høyesterett gjaldt straffutmåling for to av dem, hvorav den ene (A) var funnet skyldig i fire grove tyverier, tre forsøk på grove tyverier, ett tyveri og ett heleri, mens den andre (B) var funnet skyldig i ett grovt tyveri og ett forsøk på grovt tyveri. De var begge i lagmannsretten dømt til fengsel i to år. For B's vedkommende var det dissens, idet de tre fagdommerne stemte for fengsel i ett år og seks måneder. 

Ved straffutmålingen la Høyesterett vesentlig vekt på at de fem litauerne var en del av et organisert nettverk som kom hit til Norge i den hensikt å begå vinningskriminalitet. I avgjørelser i Rt 2011 side 765 og 1210 om omfattende mobil vinningskriminalitet ble det, for de handlingene sakene gjaldt, uttalt at straffene som utgangspunkt burde ligge mellom fire og fem års fengsel. I den foreliggende sak uttalte Høyesterett at man sto overfor en variant av mobil vinningskriminalitet, og at mange av de hensyn som begrunnet streng straff i sakene fra 2011, gjorde seg gjeldende også her. Det ble samtidig understreket at karakteristikken "mobil vinningskriminalitet" omfatter saker av ulik art, omfang og alvorhetsgrad, og at den enkeltes deltakelse i de straffbare handlinger kan variere. Ved straffutmålingen må det foretas en konkret vurdering av den samlede kriminelle virksomheten, samtidig som de handlinger den enkelte er domfelt for, setter klare grenser for hvilken straff som kan idømmes.

Både nettverkets samlede kriminelle virksomhet og de handlinger A og B var domfelt for, hadde et mindre omfang enn tilfellet var i de to sakene fra 2011. Straffen ble på denne bakgrunn satt til fengsel i to år for A og ett år og seks måneder for B.   

Les avgjørelsen i sin helhet